Et internasjonalt forskerteam har identifisert hvorfor det er særlig vanskelig for personer med depresjon å slutte å røyke, og prøver i disse dager ut en ny røykekutt-behandling for denne pasientgruppa.
I den omfattende oversikten Cigarette smoking and depression comorbidity: systematic review and proposed theoretical model har forskerne fokusert på de psykologiske faktorene som oppmuntrer til røyking og hindrer røykestopp hos personer med depresjon.
På grunnlag av funnene har forfatterne utviklet en ny røykekutt-behandling skreddersydd for personer med depresjon, der de kombinerer medisiner med atferdsterapi.
Vanskeligere å slutte
Forfatterne mener oversikten gir en dypere forståelse av hvorfor abstinenssymptomene ved nikotinavvenning gjør det så mye vanskeligere for personer med depresjon å stumpe røyken.
Ifølge forfatterne er det en vanlig oppfatning at det er vanskeligere å slutte å røyke for denne pasientgruppa, sammenlignet med «vanlige» røykere, fordi personer med depresjon opplever sterkere abstinenssymptomer enn andre.
Kunnskapen om dette har imidlertid vært mangelfull, blant annet fordi det er vanskelig å rekruttere folk fra denne befolkningsgruppa til forskning.
Tre mekanismer
Forfatterne identifiserte tre mekanismer som bidrar til at personer med depresjon fortsetter å røyke:
Lav positiv effekt, høy negativ effekt og nedsatt kognitiv fungering.
Lav positiv effekt forklares som at personer med depresjon deltar sjeldnere i aktiviteter som gir glede og nytelse, som sosial omgang eller fysisk aktivitet.
Høy negativ effekt omfatter følelser som sinne, tristhet, skyldfølelse eller angst.
Kognitive utfordringer kan være problemer med å ta avgjørelser og konsentrasjons- og hukommelsesvansker.
Forfatterne påpeker at mange røykere opplever at «hvis jeg tar en røyk i denne situasjonen, vil humøret mitt bli bedre.» Imidlertid bekrefter forskning at til tross for at en røyk kan gi en kortvarig lettelse i humøret, har røyking negativ effekt på stemningsleiet på lang sikt. Forfatterne trekker også fram at forskning har vist at røykavvenning kan gi bedre psykisk helse.
Prøver ut medisin og atferdsterapi
Forskerne er i gang med å prøve ut behandlingen som retter seg mot de spesifikke utfordringene som denne gruppa røykere har når skal slutte å røyke.
Behandlingen kombinerer bruk av medikamentet Chantix med en type atferdsterapi forskerne kaller «atferdsaktivering», på engelsk «behavioral activation.» Atferdsaktivering er en velkjent og effektiv behandling ved depresjon, men dette er første gang tiltaket brukes ved røykavvenning hos personer med depresjon.
Forfatterne vil undersøke om Chantix kan lette på abstinenssymptomene og de kognitive utfordringene som denne gruppa røykere opplever når de stumper røyker, og dermed gjøre avvenningen lettere å gå igjennom.
I tillegg undersøker de om tiltaket atferdsaktivering kan forbedre stemningsleiet hos denne gruppa, slik at de deltar mer i normale aktiviteter som gir glede og nytelse, og dermed har mindre behov for å røyke og større motstandskraft overfor eventuelle tilbakefall.
Forfatterne søkte i PubMed, Scopus, PsychINFO og CINAHL etter relevant litteratur, og fant 852 studier og artikler om temaet. I alt 297 studier ble inkludert i oversikten.
En epidemi
− Røyking blant personer med psykiske problemer er en epidemi, og denne epidemien må tas tak i. Sånn sett er denne studien viktig, mener Lars Lien, leder for Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse (ROP).
I den øvrige befolkningen har det vært mye oppmerksomhet rundt røyking, men ikke hos personer med psykiske lidelser, mener Lien. Røykeslutt er like viktig blant denne pasientgruppen som hos alle andre, sier han.
− Vi snakker antakeligvis om mange tapte leveår i denne befolkningsgruppa, med stor risiko for hjerte- og karsykdommer, lungesykdommer og kreft, påpeker Lien.
Les også: Psykisk syke lever kortere
Trenger verktøy
Lien viser til behovet for en teori knyttet til metode for røykavvenning for denne pasientgruppa.
− Det er viktig at vi har verktøy for å kunne hjelpe psykisk helsepasienter som ønsker å slutte å røyke. Denne studien bringer inn ett nytt verktøy som kan hjelpe for noen pasienter, men ikke alle. For dem trenger vi andre verktøy.
ROP-lederen mener funnene i studien har overføringsverdi for andre psykiske lidelser, all den tid depresjon gjerne følger andre lidelser som bipolar lidelse og schizofreni.
Motiverende intervju
Lien mener det nye ved studien er bruk av intervensjonen atferdsaktivering, der behandlingen blir en personlig reise avhengig av hva den enkelte pasienten finner av positive og negative motiveringsfaktorer for avhengigheten
Han kjenner igjen mange av elementene i tiltaket, som han mener har mange likhetstrekk med motiverende intervju, MI:
− Dette passer godt inn i en MI-tankegang, som kan brukes ved all avhengighet, og som vi kjenner godt her i Norge. Vi kan nå mange røykere med det vi allerede kan, nemlig MI.
Se ROP-TV: Bruk av motiverende intervju i behandling av ROP-pasienter
Medisiner krever oppfølging
ROP-lederen er positiv til bruk av medikamenter når røykavvenningen blir vanskelig, men påpeker at det ikke er helt problemfritt:
− Problemet med medikamentene er at mange opplever bivirkninger. De har sine svake sider, så det er viktig å ha andre alternativer, i tillegg til at medisinbruken må følges opp for å unngå bivirkninger.
Altfor lite tilbud
Lien mener tilbudet om hjelp til å slutte å røyke for denne pasientgruppa er altfor lite i Norge.
− Det er lite forståelse blant helsepersonell for at røyking må håndteres hos pasienter med psykiske lidelser, sier han.
Ifølge ROP-lederen kan dette forklares med at pasientene ser på røykingen som noe positivt, og at helsepersonell derfor ikke ønsker å legge seg opp i det. I tillegg er tobakk et legalt rusmiddel.
Han mener det er et paradoks at røyking ikke føres opp som diagnose i pasientjournalene, til tross for at nikotinavhengighet er en del av diagnosesystemene.
− Vi må jobbe med røykingen, for det bedrer pasientenes helse, noe som igjen øker muligheten for å kunne ta tak i annen avhengighet, understreker han.
Les også: ROP-pasienter kan få hjelp til å stumpe røyken
Helsepersonell må motiveres
− Det er mange gode grunner til å jobbe med røykavvenning, men helsepersonell må motiveres, fastslår Lien.
Ifølge ROP-lederen er informasjon nøkkelen til økt motivasjon blant helsepersonell.
− I tillegg må vi få inn tiltak på systemnivå, for eksempel i form av forbud mot røyking.
Han mener at røykeloven må få effekt også innenfor psykiatrien og institusjoner, og foreslår at snus og e-sigaretter tilbys som alternativer til røyking.
Les også: Tilbyr egne røykeslutt-kurs for psykisk syke
Kilder: Amanda R. Mathew, Lee Hogarth, Adam M. Leventhal, Jessica W. Cook & Brian Hitsman: Cigarette smoking and depression comorbidity: systematic review and proposed theoretical model. Addiction.; 26 October 2016. DOI: 10.1111/add.13604