- Vi har sett både på pasienter som mottar poliklinisk behandling og døgnbehandling. Tidligere studier har vært avgrenset til pasienter i døgnenheten. Disse pasientene har de mest alvorlige lidelsene som psykoser, schizofreni og bipolar lidelse. Ved å ta med pasienter fra poliklinikkene, får vi med hele bredden i populasjonen, sier Helle Wessel Andersson, forskningsrådgiver ved KoRus Midt, St. Olavs hospital.
Studien er basert på en undersøkelse som SINTEF har gjennomført på oppdrag for Helsedirektoratet. Alle behandlingsenhetene innen psykisk helsevern ble invitert til å delta. Hovedbehandlerne fylte ut et kartleggingsskjema for pasientene. I poliklinikkene, gjaldt det alle pasientene som mottok behandling over en fjortendagersperiode våren 2013. I døgnavdelingene, kartla de pasientene som var innlagt på en gitt dato i 2012.
Mer vanlig ved alvorlige lidelser
2.358 pasienter i døgnbehandling og 23.167 pasienter i poliklinisk behandling deltok i undersøkelsen. Totalt var forekomsten av rusbruk 32,4 prosent blant pasientene i døgnbehandling, og 13,9 prosent blant de som var i poliklinisk behandling.
- Som forventet, er rusbruk mer vanlig hos pasienter med alvorlige psykiske diagnosene som psykoser, schizofreni og bipolare lidelser. Det gjelder også i poliklinikkene, selv om vi fant en forventet høyere forekomst i døgnbehandling, sier Andersson.
Cannabis og sedativer som benzodiazepiner, var hyppigst brukt blant pasientene i døgnenhetene. Blant pasientene i poliklinikkene, var alkohol det vanligste rusmiddelet.
Mangelfullt tilbud
- Det er forsket lite på dette feltet før, men vi har sammenliknet med en studie fra Canada fra 2008. Der ser vi at i våre poliklinikker i Norge, er det lavere forekomst av rusdiagnoser enn det som er rapportert i Canada. I Norge har 5,6 prosent en rusdiagnose i tillegg. I Canada har 11 prosent det samme, sier Andersson, og legger til at det kan skyldes flere ting.
- Det kan skyldes at man i mindre grad setter rusdiagnoser på denne pasientgruppen i Norge. En annen årsak kan være at vi har ulik organisering av behandling av psykiske helselidelser. I Norge satser vi mer på team som ACT og FACT der pasienten behandles i andre omgivelser enn inne på poliklinikken, sier hun.
Likevel viser tidligere forskning at tilbudet til denne gruppen er mangelfullt.
- Det er grunn til å tro at rusdiagnosene er underdiagnostisert og underrapportert i psykiatrien, sier Andersson.
Viktig med samarbeid
Forskeren understreker viktigheten av godt samarbeid rundt enkeltindivider mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten .
- Det hjelper ikke med ruskompetanse og gode rusteam hvis man ikke vet at pasienten har et rusproblem. Her har spesialisthelsetjenesten et stort ansvar for å rapportere om samtidig rusproblematikk når en psykiatrisk pasient blir skrevet ut. Denne pasientgruppen er ekstra utsatt fordi rusbruk øker sjansen for tilbakefall til psykiske plager, i tillegg til at tilfriskningsprosessen blir vanskeligere og lenger, sier Andersson.
Medforfatterne av artikkelen er Solveig Ose, seniorforsker ved SINTEF, Solfrid Lilleeng, seriorrådgiver ved Helsedirektoratet og Torleif Ruud, professor emeritus ved Universitetet i Oslo/Akershus Universitetssykehus.
Artikkelen ble nylig publisert i Nordic Journal of Psychiatry.
Les også: Fant en sammenheng mellom cannabisbruk og psykiske lidelser