- De nye retningslinjene legger til rette for å bygge tillit og dialog mellom pasient og behandler, framfor kontrolltiltak. Det legges også opp til større grad av individuell vurdering av ordningen om utlevering. Jeg håper de nye retningslinjene bidrar til at mennesker i LAR i større grad opplever å bli lyttet til, sier helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol, til Regjeringen.no.
Nye, sterke legemidler
I de nye retningslinjene, står det at buprenorfin og metadon anbefales i LAR, men dersom effekten av dette ikke er god nok, bør langtidsvirkende morfin vurderes. Det kan også gis substitusjon med benzodiazepiner. Det betyr at det åpnes for å gi medikamenter som Vival og Valium.
24-timersmorfin kan inkluderes når det eventuelt kommer på det norske markedet, uten at det må skrives en ny retningslinje.
Lavterskel-LAR
I retningslinjene, er også lavterskel-LAR integrert. Lavterskel-LAR skal gjøre slik at flest mulig personer i målgruppa som ønsker LAR, blir vurdert for det.
- Målet med lavterskel substitusjonsbehandling er å fange opp personer som kan ha nytte av substitusjonsbehandling for å redusere helseskader og overdoser. Jeg er glad for at det nå kommer klare retningsliner for dette, slik at flere rusavhengige kan få bedre hjelp i vår felles helsetjeneste, sier Kjerkol.
Fastleger kan bistå i nedtrapping
Kjerkol meiner det og er et viktig skritt videre at retningslinjene gir klare føringer for nedtrapping i regi av tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) for opioidavhengige utenfor LAR.
Det betyr i praksis at fastleger kan bistå i nedtrapping av opioidavhengige når henvisning til LAR av ulike grunner ikke er hensiktsmessig.
De 10 anbefalingene i retningslinjene:
- Pasienter med opioidavhengighet bør vurderes for Lar, og bør tilbys Lar når det etter en helhetlig vurdering er den behandlingsmetoden som gir best nytte for pasienten.
- Pasienter i Lar bør gis helhetlig og koordinert rehabilitering gjennom hele forløpet og med høy grad av brukermedvirkning.
- Buprenorfin og metadon anbefales som substitusjonslegemiddel i Lar. Ved utilstrekkelig behandlingseffekt eller vesentlige bivirkninger av buprenorfin og metadon, bør langtidsvirkende morfin vurderes.
- Opptrapping på buprenorfin eller metadon i Lar kan gjøres poliklinisk eller i døgnenhet. Poliklinisk opptrapping på metadon forutsetter etablering og etterlevelse av særlige rutiner for å redusere risikoen for overdose.
- Vedlikeholdsdose av substitusjonslegemiddel i Lar bør innstilles individuelt, og justeres ved behov.
- Skifte av substitusjonslegemiddel i Lar bør gjøres under opphold i døgnenhet, med gradvis overgang i dose av substitusjonslegemidlene, for å redusere risiko for overdosering og abstinenser.
- Pasienter i Lar som etter vurdering sammen med lege ønsker å trappe ned sitt substitusjonslegemiddel, bør tilbys gradvis og langvarig nedtrapping, med tilpasset psykososial oppfølging og rask doseøkning ved behov.
- Kartlegging av pasientens bruk av rusmidler i Lar bør gjøres ved observasjon og dialog med pasienten. Om urinprøver er nødvendig i tillegg, vurderes individuelt.
- Individuell utleveringsordning for substitusjonslegemiddel i Lar bør besluttes etter vurdering av pasientens bruk av rusmidler, pasientens behov i behandling og rehabilitering, og risiko for at legemiddelet blir tilgjengelig for tredjepart.
- Ved avhengighet til benzodiazepiner hos pasienter i Lar anbefales psykososial behandling og nedtrapping av benzodiazepiner.