Ifølge Serafs statusrapport for 2019, blir rundt 60 prosent av pasientene i LAR behandlet med buprenorfin, mens i underkant av 40 prosent behandles med metadon.
- De fleste LAR-pasientene på buprenorfin bruker fortsatt tabletter, men det er noen hundre som bruker buprenorfin-injeksjon i Norge i dag, sier Ivar Skeie, forsker ved Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse (NKROP).
Skeie forteller at depotmedisinen har mange fordeler i forhold til tablettene. Den største fordelen er at pasientene ikke trenger å møte opp like ofte for å få utdelt medisiner. Likevel understreker han at depotmedisinen ikke passer for alle.
Utvikles nye LAR-medisiner
- Det er sånn med LAR-behandling generelt, at ingen pasienter er like, og det vil være ulike behov og ulike preferanser ved valg av LAR-medikamenter. Det utvikles nye LAR-medisiner, og vi vil sannsynligvis i tiden framover se en større grad av valgfrihet rundt medisinering. Jeg tror buprenorfin depotmedisin vil få en sentral plass i fremtidens LAR, sier Skeie.
Påvirker hverdagen positivt
En dansk undersøkelse, utført av Det nasjonale forsknings- og analysesenter for velferd (VIVE), viser at buprenorfin-injeksjonen Buvidal, påvirker pasientenes hverdagsliv positivt. Undersøkelsen er utført på oppdrag for legemiddelfirmaet Camurus AB, som fremstiller Buvidal.
Pasientene oppga at depotmedisinen, ga dem større frihet og mer overskudd til blant annet venner og familie.
For noen, hadde det blitt lettere å fungere i jobb, fordi arbeidsdagen ikke måtte tilrettelegges rundt utlevering av medisiner.
Samtlige deltakere i studien oppga at de syns det var godt å slippe å være redd for å komme for sent til den oppsatte timen med utlevering av tabletter, og dermed risikere å gå en dag eller en helg uten medisin.
Best for stabile pasienter
Studien viser at det er pasienter med få komplekse utfordringer som profiteter mest på depotmedisinen. De som lever med komplekse problemstillinger, som komorbiditet av stoffmisbruk, psykisk lidelse og sosiale utfordringer, profitterer ikke like godt.
Undersøkelsen ble utført med semistrukturelle forskningsintervjuer med 21 pasienter som gikk over fra korttidsvirkende buprenorfin i tablettform, til langtidsvirkende buprenorfin i sprøyteform. Nytt intervju med 18 av pasientene ble gjennomført igjen etter hundre dager.
Informerer alle pasientene om depotmedisin
Fatemeh Chalabianloo er overlege ved Avdeling for rusmedisin, Haukeland universitetssykehus. Av rundt 1000 LAR-pasienter i Helse Bergen, går omtrent to tredjedeler på buprenorfin. Av disse igjen, får rundt 1 av 6 medisinen i form av ukentlige eller månedlige depotinjeksjoner. Flere av dem har byttet fra tabletter til depotinjeksjoner etter eget ønske.
- Vi prøver å informere alle pasientene om at depotmedisinen finnes. De som er stabile, og ønsker mer frihet i hverdagen, kan profitere bra på buprenorfin-depot. Noen opplever det også som et stigma å ta medisin under påsyn. For disse pasientene, som er stabile og rusfrie, og som er i en høyere fase av sin rehabilitering, oppleves medisinen som nyttig, sier Chalabianloo.
Stabiliserende effekt
Overlegen forteller at de ikke setter noen begrensninger for hvem som kan bruke medisinen. De som ønsker det selv, får lov til å prøve, bortsett fra noen veldig særskilte tilfeller.
- Vi tror at medisinen kan ha en god og stabiliserende effekt hos flere, også for de som ikke er helt stabile. Depotmedisin kan gjøre at de ikke faller helt ut av behandling, spesielt hos de som ikke klarer å møte opp hver dag til medisinering med tabletter. Det minsker også risikoen for illegalt inntak av heroin. Likevel ser vi at de som er mer ustabile, profitterer mindre på depotpreparat, og mange har fortsatt god nytte av tettere oppfølging og hyppigere kontakt med sine behandlere, sier Chalabianloo.
Viktig med tett kontakt
Chalabianloo forteller at hun kan bli redd for at pasienter som har behov for tett oppfølging, kan bli vanskelige å komme i kontakt med, dersom de får depotmedisin.
- Vi prøver å legge gode, individuelle planer med møtepunkter og oppfølging. Dette gjelder særlig de som isolerer seg sosialt eller har alvorlige psykiske lidelser i tillegg, sier hun.
Selv om alle pasientene får informasjon og tilbud om depotmedisin, er det en del skepsis i pasientgruppen, også blant de stabile. Mange som har vært stabil på tabletter i mange år, er redd for å gjøre endringer som kan gjøre dem ustabile. Spesielt bytte fra metadon til Buvidal kan være tøft.
- Vi må vurdere mulig risiko sammen med pasienten. Hvis man får abstinenssymptomer og russug, kan det få alvorlige konsekvenser, sier Chalabianloo.
Lite bivirkninger
Minna Kuoppamäki Hansen er overlege ved rusavdelingen ved Universitetssykehuset Nord-Norge. Av 300 LAR-pasienter i Tromsø, går rundt 45 på Buvidal depotmedisin.
- Som lege, er det et velkomment produkt som gir mer frihet til våre pasienter. Jeg opplever det også som et trygt medikament med lite bivirkninger og som er enkelt å administrere. Pasientenes tilbakemeldinger går på at de er veldig glade for at medisinen gir dem mer frihet og at de ikke trenger å hente daglige eller ukentlige doser, sier Hansen.
Mange pasienter opplever også at de har en mer stabil serumkonsentrasjon. Flere oppgir at de sover bedre og lenger.
- En del har tidligere rapportert at de har våknet tidlig, mest sannsynlig med det som har vært små abstinenser. Med depotmedisinen, føler de seg i bedre form om morgenen, sier Hansen.
God kontakt mellom pasient og helsevesen
I Troms, møter rundt 80 prosent av LAR-pasientene på apoteket for å få medisinen sin. Derfor er det ikke noen stor problemstilling at kontakten med helsevesenet forsvinner når man får depot-medisin.
- Vi har startet en egen utlevering for de som henter ut medisiner ofte. Dette tilbudet består, selv om mange går over på depotmedisin. Noen av pasientene stikker innom for en prat og en kaffekopp selv om de ikke lenger trenger å komme for å hente medisiner.
Kontakten mellom pasient og helsevesenet er ikke bare avhengig av medisinutlevering, sier Hansen.
Savner flere styrker
- Det eneste jeg skulle ønske meg med Buvidal, er at vi hadde hatt flere styrker å velge mellom. Den generelle erfaringen tilsier at vi må gå litt høyere på dosering på injeksjonsmedisinen enn på tablettene. Men alt i alt, er jeg veldig fornøyd med medikamentet. Jeg syns det har fungert mye bedre enn forventet, sier Hansen.
Andre LAR-medisiner i Norge:
I tillegg til metadon og buprenorfin, som er de ordinære substitusjonslegemidlene i LAR i Norge, brukes i noen tilfeller andre medikamenter på spesiell indikasjon.
- Langtidsvirkende morfintabletter (SROM) med 24 timers doseringsintervall (ikke registrert i Norge) eller 12 timers doseringsintervall (registrert i Norge som smertemedisin).
- Levometadon er en spesiell form for metadon som bare inneholder ”aktiv” metadon i motsetning til ”vanlig” metadon som inneholder 50% ”aktiv” metadon og 50% ”inaktiv” metadon. Levometadon er registrert i Norge.
- Heroinassistert behandling - HAB skal prøves ut i prosjekter i Bergen og Oslo. Prosjektene vil inkludere både injiserbar heroin og peroral kortidsvirkende opioid substitusjonsbehandling.
SERAFs utredningsrapport for HAB
- Langtidsvirkende naltrekson Naltrekson er et stoff som blokkerer for effekten av opioider. Langtidsvirkende naltrekson gis som depotsprøyte hver fjerde uke. Medikamentet er ikke registrert i Norge, men er brukt i forskningsprosjekter her i landet med god effekt.
Les mer om Naltreksjon-prosjektet: Bruk av langtidsvirkende naltrekson i recovery av opioidavhengige