674 nordmenn tok sitt eget liv i 2018. Det er antakeligvis store mørketall, spesielt blant eldre som dør hjemme og dødsfall som skyldes overdoser. Helse- og omsorgsminister Bent Høie, sier til Rop.no at en del av forebyggingsarbeidet fremover er mer kunnskap om selvmord ved rus og rusbehandling.
- Vi vet at det er en økt risiko for selvmord innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB). Her må vi få mer kunnskap. Vi ønsker å kartlegge alle selvmord i samfunnet på en systematisk måte, også innen ROP-feltet, sier Høie, og legger til at en del av kartleggingsarbeidet handler om å utføre flere obduksjoner, spesielt ved rusrelaterte dødsfall.
Kompetanseløft i kommunene
Regjeringen skal også etablere et nytt kompetanseløft for de kommunale helse- og omsorgstjenestene fram mot 2025.
- Vi vil sørge for at de som som jobber innenfor områdene psykisk helse og rusbehandling har selvmordsforebyggende kompetanse, sier Høie.
- Psykisk helse og rus henger i mange tilfeller sammen. Dette er noe vi ønsker å gjøre noe med når vi snakker om temabaserte helsetjenester. Vi trenger mer sammenhengende og tverrfaglig hjelp til disse gruppene. Derfor ønsker vi å etablere flere FACT-team, og vi jobber med et eget pakkeforløp for ROP-pasientene. Vi må se hele menneske, ikke bare én del, sier helseministeren videre.
Seks mål i handlingsplanen
Handlingsplanen mot selvmord inneholder seks mål:
Mål 1: Systematikk og helhet i det selvmordsforebyggende arbeidet
- For å forebygge bedre må vi se grundig på hvert eneste selvmord for å finne ut hva som skjedde og hvordan det kunne blitt forhindret. Det skal gjennomføres en pilot for hvordan hvert enkelt selvmord kan kartlegges. Målet på sikt er å kartlegge alle selvmord i Norge, både innenfor og utenfor helse- og omsorgstjenesten.
- Regjeringen vil etablere et nasjonalt forum for forebygging av selvmord bestående av nasjonale og lokale myndigheter, kunnskaps- og kompetansesentre, spesialisthelsetjenesten og bruker-, pårørende- og etterlatteorganisasjoner. Forumet skal følge utviklingen på fagfeltet og foreslå justeringer av tiltakene når vi får ny kunnskap.
Mål 2: Trygg kommunikasjon om selvmord
- Det skal gjennomføres folkeopplysningskampanjer om selvmord.
- Regjeringen vil styrke kompetansen om skadelig innhold på nett blant dem som jobber med barn og unge.
- Regjeringen vil styrke informasjon om selvmordsforebygging og trygg nettbruk hos barn og unge selv og foreldrene deres.
- Regjeringen vil sammen med berørte organisasjoner vurdere felles anbefalinger om minstestandard for opplæring av de som besvarer hjelpetelefonene.
- Regjeringen vil sammen med berørte organisasjoner vurdere om det bør etableres ett nasjonalt krisetelefonnummer, og muligheten for å etablere en nødknapp på sosiale medier.
Mål 3: Begrenset tilgang til metode for selvmord
- Ved å sikre broer, jernbane og andre utsatte områder kan en del impulsive selvmord forebygges. Regjeringen vil derfor innhente mer kunnskap og oversikt over utsatte områder på jernbane, t-bane og trikk, og gjennomføre egnede sikringstiltak. Høybroer med potensial for sikring skal kartlegges og det skal vurderes tiltak for sikring av disse.
Mål 4: God hjelp og gode behandlingsforløp for mennesker i selvmordsrisiko
- Å oppleve kriser i livet kan utløse selvmordstanker. Det er en utfordring å få folk, spesielt menn, til å søke hjelp ved krise. Lavterskel livskrisehjelp finnes noen få steder i landet. Regjeringen vil utrede kunnskapsgrunnlaget for livskrisetilbud, og hva som kan gjøres for å opprette slike tilbud flere steder.
- Tilgangen til lavterskeltilbud innen psykisk helse, både fysiske og digitale, skal styrkes. I dag er Rask psykisk helsehjelp i 62 kommuner og bydeler. Regjeringen ønsker å spre tilbudet til langt flere kommuner.
- Tilgangen til digitale mestringsverktøy skal økes. Digitale tjenester kan senke terskelen for å be om hjelp og gjøre at vi når flere.
- Regjeringen vil gjøre helsestasjons- og skolehelsetjenesten mer digitalt tilgjengelig.
- Retningslinjene for selvmordsforebygging i psykisk helsevern skal revideres. Sikring av bygg inngår i dette arbeidet. Personer med rusproblemer har forhøyet risiko for selvmord, derfor skal selvmordsforebygging i tverrfaglig spesialisert rusbehandling inkluderes i retningslinjene.
- Styrke kompetanse og rutiner for selvmordsforebygging i somatiske avdelinger.
Les også: Selvmordsforebygging i kommunene
Mål 5: Umiddelbar og langvarig oppfølging av etterlatte etter selvmord
- Tilbakemeldinger fra etterlatte viser at det er tilfeldig hvilken hjelp de får. Regjeringen vil vurdere om det skal utformes standardisert oppfølging av etterlatte ved selvmord. Etterlatteorganisasjoner skal involveres i dette arbeidet.
Les også: Etterlatte etter selvmord etterlyser bedre hjelp
Mål 6: Bedre forekomsttall, økt forskning, kunnskap og kompetanse om selvmordsforebygging
- For å sikre bedre tall vil regjeringen vurdere flere obduksjoner ved mistenkt selvmord, rusrelaterte dødsfall og hos eldre.
- Det skal vurderes å etablere et register for selvskading og selvmordsforsøk.
- Det er lite kunnskap om selvmord i innvandrerbefolkningen. Derfor vil regjeringen gjennomføre et FoU- oppdrag og årsakene til selvmord og forebygging av selvmord i innvandrerbefolkningen.
- Det skal gjennomføres en levekårsundersøkelse på lhbtiq- feltet der selvmord og selvmordsforsøk inngår.
- Tilskuddsordningen Nasjonale tiltak for forebygging av selvmord og selvskading foreslås styrket. Det samme gjør VIVAT selvmordsforebygging.
Kilde: Helse- og omsorgsdepartementet