Tittelen på Eva Brekkes avhandling er: “Recovery in co-occurring mental health and substance use disorders: A qualitative study of first-person and staff experiences.” Hun disputerte for doktorgraden ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN) den 3. oktober 2019.
Hun har vært doktorgradsstipendiat ved NKROP siden desember 2015. NKROP-leder Lars Lien har vært veileder for prosjektet, sammen med professor Stian Nissen Biong fra USN.
I sitt doktorgradsprosjekt ville Brekke utforske hva recovery egentlig er. Hvordan ser recovery (bedring) ut for brukerne? For behandlere? For ansatte i kommunen? Mange sier de arbeider recoveryorientert, men hva betyr det? Hva skiller en recoveryorientert fra en ‘vanlig’ praksis? Hvilke utfordringer kan man møte når man ønsker å jobbe recoveryorientert?
DISKUSJON: Førsteamanuensis Marius Veseth fra Universitetet i Bergen var medlem i bedømmelseskomiteen av Eva Brekkes doktograd. Her diskuterer Veseth og Brekke hva recovery betyr for ulike pasientgrupper. (Foto: Hilde Austeng)
Kvalitativ studie
For å finne svar har Brekke blant annet intervjuet åtte informanter med rus- og psykisk lidelse.
- Informantene var fire kvinner og fire menn, i alderen 20-70 år.
- Fire fortalte at de ikke brukte rusmidler da studien ble gjennomført.
- Én deltaker var i LAR-behandling, mens tre oppga at de for tiden brukte rusmidler.
- Prosjektdeltakerne sa at de hadde eller hadde hatt affektive lidelser, angst, PTSD, psykoselidelser og ADHD.
Brekke understreker at siden hun kun har åtte informanter er funnene hennes ikke direkte generaliserbare, men de kan gi økt forståelse for hvordan bedring kan oppleves for mennesker med ROP-lidelse, og denne forståelsen kan være overførbar til andre sammenhenger.
Forskeren har også gjort fokusgruppeintervjuer med ansatte i en tjeneste som hadde forpliktet seg til å jobbe recoveryorientert. Intervjuene ble gjennomført på tre ulike tidspunkt i løpet av to år.
En rådgivningsgruppe bestående av tre fagpersoner, én pårørende og to personer med egenerfaring fra rus- og psykisk lidelse har bidratt gjennom hele prosjektet. Brekke sier at innspill fra gruppa har preget prosjektet i stor grad.
Hva er recovery for mennesker med ROP-lidelse?
Brekkes funn viser at recovery handler like mye om å kunne delta i samfunnet og ha trygge økonomiske vilkår som å kontrollere rusen.
− Funnene våre beskriver to ting når det gjelder recovery: At bedring handler om mer enn å bli kvitt symptomene, og at økonomisk utrygghet og mangel på bolig er tydelige hindringer for bedring, sier Brekke.
Hun mener funnene peker mot at man bør adressere levekår og deltakelse i samfunnet i behandling ved samtidig rusmisbruk og psykiske lidelser.
– Man snakker mye om at mennesker med ROP-lidelse er samfunnets svakeste og mest sårbare. For meg var det slående at deltagerne slett ikke ser på seg selv som en ressurssvak gruppe, påpeker Brekke.
Hun forteller at noen av hennes informanter hadde levekår som man ikke skulle tro fantes i dagens Norge.
– Jeg tenker at vi tillegger folk egenskaper som egentlig handler om livssituasjonen og levekårene de har, sier Brekke.
Hvordan kan profesjonelle hjelpere bidra til recovery?
sin prøveforelesning om muligheter og utfordringer
i samarbeidsbasert forskning om ROP-lidelser.
(Foto: Hilde Austeng)
Forskeren har også undersøkt hvordan brukerne opplevde relasjonen med ansatte i hjelpeapparatet. Hvilke egenskaper og handlinger hos profesjonelle hjelpere oppfattet mennesker med ROP-lidelse som nyttige for sin recovery?
Hovedfunnet er at tillit er fundamentalt. Å kunne stole på den som skal hjelpe deg er helt avgjørende for bedring.
Da blir spørsmålet: Hvordan kan man bygge tillit? På bakgrunn av intervjuene hun har gjort, skisserer Brekke hvordan man kan skape tillitsfulle relasjoner:
- Å virkelig bry seg og bære håp. Tillit bygges ved at tjenesteytere viser at de genuint bryr seg og at de fremstår som bærere av håp.
- Forpliktelse. Informantene fremhevet hvor viktig det var at hjelperne var der over tid.
- Vise mot og handlekraft. Når man står helt på bar bakke, kan man trenge hjelp og bistand på mange områder. Hjelpere som viste mot gjennom å gå utover rollen sin for å få til en endring, hadde bidratt til at pasientene stolte på at de virkelig ønsket å hjelpe dem.
- Å være direkte og ærlig og ha forventninger. Informantene understrekte hvor viktig det var med klar tale, å kalle en spade en spade, særlig knyttet til rus. De satt pris på profesjonelle hjelpere som hadde kunnskap om rus, og som formidlet sin vurdering tydelig.
Brekke er opptatt av at utdanningene må anerkjenne viktigheten av å bygge tillit. Dette er noe fagutøvere må lære og øve seg på i utdanningene, mener forskeren.
Hvordan opplever ansatte å arbeide recoveryorientert?
Brekke var også interessert i hva det betyr for ansatte å jobbe recoveryorientert med brukere med ROP-lidelse. Hun intervjuet ansatte i et rus- og psykisk helseteam i en mellomstor norsk kommune.
De ansatte pekte på tre dilemmaer i det recoveryorienterte arbeidet:
- å finne balanse mellom mestring og hjelpeløshet
- å finne balanse mellom å snakke direkte og ærlig og ha en ikke-dømmende holdning
- å finne balanse mellom totalavhold og aksept av rusmiddelbruk.
Les også: Dilemmaer i recoveryorientert praksis
Les mer:
Følgende vitenskapelige artikler inngår i avhandlingen:
- First-person experiences of recovery in co-occurring mental health and substance use conditions
- Experiences of Professional Helping Relations by Persons with Co-occurring Mental Health and Substance Use Disorders
- Dilemmas in recovery-oriented practice to support people with co-occurring mental health and substance use disorders: a qualitative study of staff experiences in Norway.