– Mye av forskningen på alvorlige psykiske lidelser, som psykose, handler om årsak, symptomer, behandling, medisinering og genetikk. Jeg ønsket å utforske om andre tiltak enn tradisjonell psykiatrisk behandling kan ha effekt for denne pasientgruppen, sa Arnhild Lauveng da hun disputerte i slutten av august.
Lauvengs doktorgradsavhandling heter Growing as a person. The possibility of personal development for adults in treatment and education. Lauvengs forskning er en kvalitativ studie hvor hun har sammenlignet to ulike tilbud til mennesker med alvorlige, sammensatte og langvarige psykiske lidelser.
Sammenligner DPS og folkehøyskoler
Det første er behandlingstilbudet ved to ulike distriktspsykiatriske senter (DPS) i Norge. Det andre er tilbudet ved to forskjellige Dagfolkehøyskoler i Danmark. Dette er skoler for voksne med psykiske helseproblemer, som tilbyr et variert undervisningstilbud i både teoretiske og praktiske fag, og «ligner tradisjonelle norske folkehøyskoler,» ifølge Lauveng.
I alt har forskeren gjennomført 75 intervjuer, jevnt fordelt mellom pasienter (14) og helsepersonell (14) ved DPS og studenter (15) og lærere (15) i Danmark.
Samme diagnose, ulike liv
Lauvengs doktorgadsavhandling består av tre forskningsartikler. Den første artikkelen, Same diagnosis, different lives, undersøker hvordan studentene og pasientene beskriver miljøet og egen deltakelse i miljøet på henholdsvis Dagfolkehøyskolene og DPS’ene.
Studentene beskrev et nærende miljø, hvor de følte seg vel og hvor de lærte mye. Undervisningstilbudet ved skolene varierte fra matlaging til poesi. Pasientene, på sin side, beskrev en «kronisk diskontinuitet» mellom oppholdet på avdelingen, som opplevdes godt og trygt, og hjemmet.
– Et av mine aller viktigste funn er at pasientene ved DPS og studentene ved Dagfolkehøyskolene har lignende diagnoser, men helt forskjellige liv. I Danmark er studentene del av et støttende miljø, mens i Norge bruker helsevesenet mye ressurser på at pasientene skal kunne klare seg selv. Jeg tror vi har glemt hvor viktig omgivelsene er når vi snakker om personlig recovery, sa Lauveng.
Hun fortalte også at hun opplevde pasientene ved DPS som friskere da de var på avdelingen og sykere da «de var friske nok til å være hjemme.»
Behandle symptomer eller fremme vekst?
Den andre artikkelen Treating symptoms or assisting human development kartlegger hvordan studenter og pasienter beskriver seg selv, sin motivasjon og sin personlige utvikling. Her rapporterte studentene fra Dagfolkehøyskolen at de hadde fått bedre og mer stabile liv og uttrykte håp for fremtiden. Noen studenter hadde gått på skolen i over ti år, og hadde knyttet stabile og varige relasjoner både til lærere og medstudenter.
Pasientene, på sin side, beskrev en overveldende ensomhet og en hverdag med få stabile relasjoner. Ingen beskrev sine medpasienter som «venner».
Miljøet påvirker relasjonen
Artikkel tre, How can context and discourse affect teacher’s and mental health professionals’ interactions with adults with mental illness?, analyserer intervjuene gjort av lærere og helsearbeidere.
Lauvengs funn er at lærerne er opptatt av å bruke undervisningssituasjonen som en mulighet til personlig vekst. Å gi studentene omsorg og støtte både praktisk og emosjonelt er viktige arbeidsoppgaver, sier lærerne. Studentene kan gå på Dagfolkehøyskolene så lenge de ønsker, og det er viktig for lærerne at de trives. Skolene drives som et fellesskap, det er lite hierarki.
Helsearbeiderne, derimot, understreker at behandling skal ta utgangspunkt i pasientens diagnoser og skal rettes etter nasjonale faglige retningslinjer. De beskriver et godt miljø på arbeidsplassen, med et tydelig hierarki. Pasienter og ansatte spiser for eksempel ikke sammen.
Tre-fire uker var gjennomsnittlig liggetid for pasientene på DPS. Flere av helsearbeiderne uttrykte frustrasjon over uhensiktsmessige rammer og normer: Det er ikke mulig å behandle personlighetsforstyrrelser og schizofreni på en måned, understrekte de.
Trenger nye tilbud
Lauveng konkluderer blant annet med at organiseringen av behandlingstilbudet i Norge i dag passer bedre for pasienter med kortvarige, avgrensede problemer enn for pasienter med langvarige og sammensatte vansker.
– Funnene bør få konsekvenser for tilbudet som utvikles for pasienter med alvorlig psykisk lidelse, sa Lauveng.
Faktorer som fremmer vekst
Hennes doktorgradsstudie peker på flere faktorer som kan være relevante for å fremme personlig vekst, og som bør fungere som ledesnorer til utforming av tilbud:
- Aktiv deltagelse i et trygt miljø
- Stabile og varige relasjoner
- Gjensidig samhandling
- Tid! Både intensitet og varighet
- Terapi kan være viktig, som en del av et helhetlig forløp
- Lekbaserte aktiviteter, læring, glede og omsorg
- Pasientens alder
– Vi må ta høyde for at noen mennesker vil trenge trygge og støttende rammer i mange år. Vi må få på plass strukturer ikke bare for å hjelpe folk bli friske, men for å gi støtte til en meningsfull hverdag i 20 år. Dette er realiteten når vi snakker om folk med alvorlig psykisk sykdom, understrekte doktoranden.