Null ruseffekt av opioider

Behandlingen vi snakker om er langtidsvirkende injeksjoner av legemiddelet naltrekson. Et preparat som til forskjell fra konvensjonell behandling vil blokkere ruseffekten av opioider. Reseptorene vil rett og slett ikke lenger være mottakelig for de opioidene som brukeren inntar.

På tide med en alternativ behandling

Seniorforsker Lars Tanum ved Akershus Universitetssykehus og professor ved Oslo Met – Storbyuniversitetet, mener det er på høy tid med et nytt alternativ innenfor behandling av opioidavhengighet.

- Sammenlignet med forskning på andre signalsystemer i hjernen ligger vi 20 år bak når det gjelder forskning på opioid-reseptorene og de banene i hjernen som disse påvirker. Legemiddelindustrien har i mange år levd godt på å mate disse reseptorene uten at de har bidradd med noe særlig grunnforskning.

Det er kanskje noe av grunnen til at langtidsvirkende naltrekson fortsatt bare er godkjent i tre land, USA, Ukraina og Russland. Om forskningsprosjektet til Tanum forløper i henhold til planen vil naltrekson kunne godkjennes og tas i bruk innenfor ordinær rusbehandling her i Norge.

Det pågår nemlig et stort forskningsprosjekt for å få bedre kunnskap om hvor nyttig dette preparatet er for den enkelte pasient og for samfunnet.

Pågående forskningsprosjekt

I den første studien (2012-2016) undersøkte de norske forskerne effekten av langtidsvirkende naltrekson opp mot en annen LAR-behandling, suboxone. Den nye behandlingsformen viste seg å være et godt alternativ til suboxone.  

I den pågående studien jobber forskerne videre med å dokumentere brukernes opplevelse av behandlingen, samt vurdere behandlingen i et samfunnsøkonomisk perspektiv.

- Per nå er det en dyr behandling fordi det kun er en produsent i USA. I Norge har det ikke vært aktuelt å ta inn russiske varianter av langtidsvirkende naltrekson. Men når patent-tiden for det amerikanske produktet utløper om svært få år, åpner dette opp for flere vestlige produsenter og en lavere pris på grunn av økt konkurranse. Våre antakelser indikerer at langtidsvirkende naltrekson kan komme ned på samme prisnivå som øvrig medikamentell LAR-behandling, forklarer Tanum.

Økt frihet

Den største verdien av langtidsvirkende naltrekson-behandling, og andre langtidsvirkende LAR-medisiner, er nok pasientenes økte frihet.

I LAR (legemiddelassistert rehabilitering) må brukerne møte opp til faste tidspunkt for utlevering av den medikamentelle behandlingen. Ved oppstart i naltrekson-studien får deltakerne månedlige injeksjoner av preparatet. Denne behandlingen pågår i ett år. Deretter vil deltakeren stå fritt til å leve livet sitt uten ytterligere medikamentell behandling.

Det var friheten som fristet Peder Solvang til å gå i gang med langtidsvirkende naltrekson-behandling.

Friheten til å kunne reise hvor han vil, når han vil, uten å være avhengig av dokumentasjon og avtaler.

- Det er en befrielse å kunne reise på en konferanse til Australia, når man igjen kan gjøre slike ting, uten å måtte være avhengig av medikamentell behandling.

Passer ikke for alle

Han er imidlertid tydelig på at dette ikke er en enkel behandlingsform og at den langt fra passer for alle.

- Du bør har kommet et stykke på vei og ha en viss grad av stabilitet i livet ditt for å lykkes. Da jeg begynte på naltrekson var det veldig lenge siden jeg hadde brukt (red. illegale) opioider, over 10 år siden. Jeg hadde større avstand til rusen enn mange, forteller Solvang som benyttet naltrekson for å gå av Subutex.

Viktig å benytte behandlingsåret godt

Solvang mener det viktigste spørsmålet man bør ta stillingen til før man går i gang med langtidsvirkende naltrekson-behandling er hva man skal bruke behandlingsåret til.

- Hvordan skal du skape avstand til rusen på ett år? Jeg gruet meg til å gå av subutex, ikke på grunn av abstinensene, men til å bli den jeg egentlig er. For min del innebærer det å ha et helt annet tempo. Jeg måtte lage en plan for hva jeg skulle fylle tiden min med, forteller Solvang.

Han mener det er viktig med god oppfølging i løpet av det året man får langtidsvirkende naltrekson, og at det er rom for ærlighet.

- Man burde kjøre på med mer oppfølging. Noen som tar tak i deg. Kanskje folk som ikke er helsepersonell. Folk som ikke har meldeplikt. Noen som spør og som du tør å være ærlig med. Det vesentlige er hva du kan leve med i lengden.

- Dersom du mot slutten av måneden, da det nærmer seg injeksjonen, oppsøker rusmiljøet så er kanskje ikke denne behandlingen noe for deg. Da har det ikke skjedd noe oppe i hodet ditt.

Finnes flere løsninger

Solvang tror det er best å være ærlig og at det er viktig å erkjenne at man kan trenge medikamentell støtte i perioder. Han tenker naltrekson først og fremst fungerer godt for de som har stabilitet i livet sitt og benytter behandlingsåret til å finne ut av hvordan man skal håndtere utfordringene i livet og russuget.

- Vi snakker om folk som vil ha rus, dette suget blir ikke borte etter ett år. Mange har også problemer med andre rusmidler, dette må man rydde opp i, mener Solvang.

Ny hverdag

Psykologspesialist Dana B. Stene ved ARA Groruddalen støtter opp om at livet uten rus setter individet i en annen situasjon.

- Livet uten rus byr på mange flere valg med tanke på hvordan man kan tilpasse seg situasjoner. Samtidig krever det at vedkommende lærer seg å kjenne sitt følelsesregisteret, og utvikle en annen måte å gjenkjenne og forholde seg til sine følelser på. Dette kan være både en mulighet og en utfordring på en og samme tid.

Hun tror prosessen med å utforske livet uten rus kan bli mer grundig ved bruk av langtidsvirkende naltrekson.

- Fravær av rusmidler gir mulighet for økt bevissthet av egne fornemmelser og følelser som kan brukes til å ta valg, fremfor å følge etablerte, tidligere effektive, men ikke lenger alltid funksjonelle mønstre. I psykoterapi kan man da oppleve større mulighet for å finne nye måter å forholde seg til sine følelser på, og utprøve disse eksperimentelt i timene.

Samtidig erkjenner Stene at overgangen til null ruseffekt kan virke skremmende og sette personen i en sårbar situasjon.

- Når opiater ikke lenger kan brukes som en løsning på mange ulike situasjoner, kan angsten øke som reaksjon på manglende andre muligheter for å håndtere livet. Følelsesmessig åpenhet og sårbarhet kan oppleves som skummelt og endringen for rask eller for stor. Her kan god oppfølging gjennom psykoterapi gi rom for å anerkjenne denne endringen og finne nye muligheter, uttaler Stene.

Hun håper preparatet snart blir tilgjengelig på det norske markedet og tror det blir et godt supplement til eksisterende rusbehandling.

En aktuell behandling

Basert på Tanum sine beregninger er dette en behandling som kan være aktuell for mellom 15 og 20 % av dagens opioidavhengige her i landet (red. ca. 9000 nordmenn er avhengig av opioider).

Dersom den norske forskningsstudien går som planlagt, og det gis markedsføringstillatelse for et slikt preparat i Europa, vil forhåpentligvis snart norske opioidavhengige tilbys en behandlingsform som kan gi dem økt frihet, med påfølgende nye valgmuligheter.