Komplekst tjenestesystem
Mange land har implementert modellen Flexible Assertive Community Treatment (FACT) for å kunne yte bedre tjenester til personer med alvorlig psykiske lidelser og store og sammensatte behov.
Les mer om: ACT og FACT
Modellen garanterer imidlertid ikke at tjenestene tilbys integrert, spesielt ikke i komplekse og fragmenterte tjenestesystemer. I norske team ytes eksempelvis tjenester fra kommune- og spesialisthelsetjenesten i henhold til to ulike regelverk.
Forskergruppen, men Trane i spissen, har undersøkt hvilke barrierer som kan redusere potensialet for integrert behandling i det norske systemet. De har også sett nærmere på hvordan FACT-teamene justerer måten de jobber på, for å gi mer integrert behandling og oppfølging.
Les artikkelen: Integration of Care in Complex and Fragmented Service Systems: Experiences of Staff in Flexible Assertive Community Treatment Teams (ijic.org)
Seks barrierer
Trane intervjuet ansatte i fem norske FACT-team, og ønsket å få frem både hva som hemmet og fremmet FACT-teamenes arbeid.
- Jeg spurte teamene både om hemmere og fremmere, men hemmerne fikk mest fokus. Studien peker på at det er krevende for FACT-teamene å skulle jobbe for integrert behandling i et system med flere hemmere for det samme. Det er et paradoks. En av hovedårsakene for satsingen på FACT-team i Norge er behovet for mer integrert behandling, men så har systemet så mange barrierer for nettopp det.
Medarbeiderne i FACT peker på flere hinder for å lykkes med å gi integrert behandling. Funnene oppsummeres i seks ulike barrierer.
Det handler om:
- fragmenterte tjenester
- ulike lovverk
- ulike digitale systemer (herunder journalsystemer)
- samarbeidsutfordringer på tvers av tjenester
- byråkrati
- begrensede åpningstider
- Det er en krevende øvelse for FACT-temaene. De jobber i en slags strukturell motvind. Teamene er samtidig, av flere av sine samarbeidspartnere, beskrevet å bidra positivt og skape endring i det komplekse og fragmenterte tjenestesystemet vårt. Og teamene gjør tilpasninger til modellen som synes å øke mulighetene for integrert behandling i dette systemet, sier Trane.
Les også: FACT-team har bidratt til positive endringer i tjenestesystemet
Søker løsninger
Hun roser innsatsen mange FACT-team legger ned for å yte mer helhetlige og sammenhengende behandling for brukerne.
- Mange av de ansatte i teamene fortalte at det å jobbe for å overkomme barrierene i tjenestesystemet tok mye av deres tid. Tid flere sa de heller ønsket å bruke på direkte brukerrettet arbeid.
- FACT-teamene er med å redusere noen av barrierene. Selv om FACT-team er etablert, er imidlertid ikke alt løst. De fleste av teamene jeg har snakket med jobber engasjert, og forsøker å finne løsninger. Mange leter med lupe , og flere klarer også å finne noen gode løsninger, sier Trane.
I forskningsartikkelen oppsummeres FACT-teamenes tilpasninger for å yte mer integrerte behandling i tre punkter:
- Fokus på å være ansvarlig koordinator
- Fokus på å være en samarbeidsaktør
- De forsøker å være den ene døra inn til tjenestesystemet
Funn av interesse for flere
Trane håper både sentrale helsemyndigheter, lokale helseledere og FACT-team tar seg tid til å lese forskningsartikkelen.
- For å få endringer på systemnivå må helsemyndighetene ta tak i de større strukturelle utfordringene. Jeg håper også lokale kommunale ledere setter seg inn i arbeidet FACT-teamet gjør, blant annet for å få bedre forståelse av hvor tidkrevende arbeidet deres er. For FACT-teamene kan artikkelen hjelpe dem med å se hvordan de kan jobbe for å redusere barrierene i tjenestesystemet vårt, kommenterer Trane.
Les artikkelen: Integration of Care in Complex and Fragmented Service Systems: Experiences of Staff in Flexible Assertive Community Treatment Teams (ijic.org)
Kort om studien
Studien har et kvalitativt design. Det ble gjennomført digitale fokusgruppeintervjuer med ansatte i fem norske FACT-team i januar og februar 2021.
Tre av teamene var etablert i griskskrente strøk, mens to av teamene var etablert i en større by.
Alle teamene var organisatorisk forankret i spesialisthelsetjenesten, men med bindende samarbeidsavtaler med kommunehelsetjenesten (primærhelsetjenesten).
Om Kristin Trane
I tillegg til å være doktorgradsstipendiat ved NKROP, er Trane ansatt ved Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid (NAPHA). Her er hun blant annet engasjert som prosjektleder for den nyeste satsningen på FACT ung.
Les mer om doktorgradsprosjektet til Trane: Flexible Assertive Community Treatment (FACT) – Hvordan er modellen oversatt og implementert i ulike norske kontekster?