Ni råd for gode nettverksmøter

Ånund Brottveit, forsker og høgskolelektor ved Institutt for sykepleie og helse ved Diakonhjemmet Høgskole, har fulgt nettverksmøter i ti år. Han har evaluert samarbeidet mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten i Valdres, og tatt doktorgrad på bruk av nettverk i psykisk helsevern.

Valdresmodellen

– Behandlingsallianser og motivasjon er viktig for ROP-pasienter. Det fins kvalitative studier viser hva dette betyr i praksis for pasientens liv, hvordan gode allianser skapes, og hvilke grep fagpersoner kan ta for å få til gode nettverksmøter. Men mye har vært overlatt til forhandlernes intuisjon, fordi det fins få retningslinjer. Dermed overlates mer til fagpersonene enn de kan finne ut av på egen hånd, sier Brottveit.

I undersøkelsen fra Valdres har han intervjuet sju ansatte. Han deltok også på erfaringssamlinger med ti fagpersoner. De ansatte hadde erfaring med nettverksmøter for i alt 13 pasienter.

I Valdresmodellen benyttes nettverksmøter med brukere, det sosiale nettverket og fagfolk. De ansatte kommer fra første- og andrelinjetjeneste, og har ROP-kompetanse.

Et mål for arbeidet i Valdres er bedre samhandling fagfolkene i mellom, og med brukeren og hans eller hennes nettverk, hovedpoenger. Brottveits forskning har tatt for seg hva som skaper en god behandlingsallianse, og hvordan Valdresmodellen fungerer i så måte.

Brukeren velger deltakerne

Nettverksmøtet er brukerens møte, og det er alltid to møteledere. Begge skal være nøytrale og ikke fungere som terapeut for brukeren.

Brukeren velger ut deltakerne på nettverksmøtene, og når og hvor de skal møtes. Det fins ingen dagsorden, men brukeren kan for eksempel si til møtelederne, på forhånd, at ”overgrepet er ikke tema så lenge onkel er tilstede”.

Språket skal være uformelt og dagligdags, og utvikles av brukeren og møtelederne sammen. Målet er en åpen dialog der samtalene "blir som de blir".

Noen ganger er møtene for pårørende, uten at brukeren er tilstede. Mange pårørende er slitne og har behov for en samtale om hvordan de har det og hvordan de skal klare å sette grenser.

Drar dit brukeren er

ROP-prosjektet i Valdres bygger på internasjonale erfaringer rundt integrert behandling. Det internasjonale kunnskapsgrunnlaget har de knyttet til lokale erfaringer fra ti år med nettverksmøter. Møtene har vært avholdt i voksenpsykiatrien i Valdres, sammen med lokale brukere, brukerorganisasjoner og kommunene.

Brottveit har ni råd - sammenfall mellom anbefalinger internasjonalt, og faglitteratur og tilnærminger brukt i Valdresmodellen:

Vis tilgjengelighet. Dette kan være utfordrende når Norge stedvis har knapphet på kapasitet, det er store geografiske avstander og når både første- og andrelinjetjeneste er involvert.

Møt på brukers hjemmebane.

Ikke opptre som ekspert på brukerens liv.

Bry deg om pasientens praktiske og økonomiske problemer. De som møter pasienten må ha tid og tillatelse til å hjelpe dem med dagligdagse utfordringer, og ikke bare være psykoterapeut.

Gi rom for å dele vanskelige følelser som skam og skyld, la pasienten få utløp for bekymringer.

Gi en opplevelse av likeverd og aksept.

Skap trygghet – ta bekymringer på alvor.

Ha et løsningsorientert fokus, formidle på en overbevisende måte at endring til noe bedre er mulig.

Sørg for stabilitet og langsiktighet rundt ansatte og opplegget.

Modellen krever ikke avholdenhet fra rusmidler. Terapien er klientstyrt, men det er sentralt å jobbe med hans eller hennes motivasjon.

– Fagfeltet har gått litt bort fra å tenke at noen er "behandlingsklare", mens andre ikke er det. Å arbeide med motivasjonen er en del av behandlingen. Dette er et utgangspunkt for tilnærmingen, som kan skje gjennom motiverende intervju og som er en del av mange opplegg for integrert behandling, sier Brottveit.

Han viser blant annet til New Hampshire-modellen (Match-prosjektet) for skadeforebygging,

Nettverksmøter har vært mest benyttet i psykisk helsevern, barnevern og familieterapi, men også i rusbehandling. Møteformen har vært studert i helseforskning fra USA siden 1980-tallet.

Arbeidet er støttet økonomisk av Regionalt kompetansesenter for dobbeltdiagnose rus og psykiatri, nå innlemmet i Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse (ROP).