Hovedbudskapet i den nye strategien er at norsk alkoholpolitikk ligger fast, uten store endringer.
(foto: Frøy Lode Wiig)
Faglig rådgiver ved NKROP, Solveig Brekke Skard, er skuffet over at strategien ikke inneholder sterkere tiltak og konkrete virkemidler.
- Strategien inneholder mye om allerede iverksatte tiltak, bl.a. knyttet til tidlig intervensjon, og videre om utredninger, prosesser og oppfordringer, men få konkrete tiltak som bidrar til målet om reduksjon i konsumet, som f.eks. justering av alkoholavgiftene etter lønns- og prisvekst, redusering av den nasjonale maksimaltiden for skjenking til kl. 2.00, samt sikre bedre vern av Vinmonopolet.
To grunnpilarer
Norsk alkoholpolitikk bygger på to grunnpilarer: hensynet til folkehelsen og solidariteten med den gruppen mennesker som har en skadelig bruk av alkohol.
Alkoholkonsum påvirker ikke bare den enkelte, men også samfunnet og menneskene rundt vedkommende som sliter med høyt og skadelig konsum.
Valget av norsk alkoholstrategi bygger på kunnskapen om at en reduksjon i totalkonsumet reduserer omfanget av høykonsumenter, og sannsynligvis også omfanget av alkoholbrukslidelser.
Den nye alkoholstrategien opprettholder derfor målet om generell reduksjon i nordmenns alkoholforbruk.
Det ble i 2010 satt et mål om å redusere det totale alkoholkonsumet med 10 % innen 2025.
Statistikken for 2019 viser at forbruket var redusert med 8,2 % sammenlignet med utgangsåret 2010. Det gjenstår et stykke arbeid dersom målet om 10 % reduksjon skal nås innen 2025.
Seks hovedmål og prioriteringer
Det er skissert seks hovedmål og prioriteringer for den nye nasjonale alkoholstrategien:
- videreføre hovedlinjene i alkoholpolitikken
- understøtte alkoholforebygging i kommunene
- forsterke tidlig innsats mot skadelig alkoholbruk
- fremme alkoholfrie arenaer i samarbeid med frivilligheten, idretten, skolen og arbeidslivets parter
- styrke kunnskapen og kompetansen om alkohol
- prioritere forskning på sykdomsutvikling og skader knyttet til alkohol
Solidaritet
Erfaring viser at gjennomsnittsforbruket går opp dersom tilgjengeligheten øker, og når gjennomsnittsforbruket går opp, øker forbruket både blant normalforbrukere og storforbrukere.
- Mange vil nok mene at det er opplagt at forebyggingstiltakene først og fremst må rettes mot dem som har det høyeste alkoholforbruket, skriver Høie i strategiens innledning.
Med kunnskap om at det er samsvar mellom total tilgjengelighet, totalt forbruk og totale skadevirkninger av alkohol (totalkonsumteorien) tuftes alkoholpolitikken på virkemidler som har til hensikt å begrense tilbud og tilgjengelighet for alle.
Skadevirkninger
Risikoen for skade og sykdom er tilstede også ved et gjennomsnittlig alkoholinntak. Det er vanskelig å trekke et skarpt skille mellom ufarlig og skadelig bruk av alkohol.
Eksempelvis øker risikoen for ulykkes- og voldsskader i forbindelse med beruselse. Videre er et høyt forbruk over tid forbundet med økt risiko for enkelte kreftformer, hjerte-karsykdommer, psykiske lidelser, leverskader og selvmord- og selvmordsforsøk.
Lenke: Informasjon om alkohol og helse (Helsenorge.no)
Alkoholens påvirkning på psykisk og fysisk helse
Skadelig alkoholbruk virker inn på annen psykisk og somatisk helse og sykelighet.
Bevisstheten om denne komorbiditeten (samsykeligheten) bør styrkes både i befolkningen, men også i helsetjenesten på kommunalt nivå og i spesialisthelsetjenesten, mener forsker og lege, Ivar Skeie.
- Det er viktig at leger og annet helsepersonell er oppmerksomme på skadelig alkoholbruk (og annen skadelig rusmiddelbruk) som mulig kompliserende, men ofte ikke erkjent, faktor ved både psykisk og somatisk sykdom. Derfor er det bra at dette framheves i strategien. Mye arbeid står igjen, både i primærhelsetjenesten og i spesialisthelsetjenesten, kommenterer Skeie.
Det landsomfattende tilsynet med tilbudet til ROP-brukere (2017-2018) viste bl.a. at det gjennomgående var massive avvik på hvordan psykisk helsevern utredet og behandlet samtidig rusproblemer.
Rus og alkohol som kompliserende faktor ved psykisk lidelse
Det er økt forekomst av ruslidelser, herunder alkohol-lidelser, blant personer med psykisk lidelse sammenlignet med den øvrige befolkningen. Blant mennesker med psykiske lidelser, forverrer samtidig ruslidelse forløpet av de psykiske lidelsene og den generelle helsetilstanden.
Blant personer med de alvorligste psykiske lidelsene som bipolar lidelse og schizofreni, er dødeligheten generelt 2–3 ganger så høy som i totalbefolkningen. Hvis man samtidig har en ruslidelse, herunder alkohollidelse, er dødeligheten 6–8 ganger så høy som i totalbefolkningen.
- Dette viser nødvendigheten av at psykisk lidelse og ruslidelse ses i sammenheng og behandles integrert, poengterer Skeie.
Både Skeie og Brekke Skard mener den nye alkoholstrategien inneholder gode tiltak for å begrense alkoholskader når de først har oppstått. Blant tiltakene nevnes:
- Øke fastlegenes kunnskap om alkoholproblemer og betydningen av å avdekke slike problemer, og dermed kunne gi bedre behandlingstilbud.
- Videreutvikle tverrfaglige og oppsøkende FACT ung-team
- Vektlegging av oppsøkende arbeid knyttet til barn og unge
- Somatiske avdelinger etablerer systemer for å identifisere pasienter med underliggende rusproblemer
- Sikre faste stedlige tjenester innen psykisk helsevern og TSB i alle fengsler.
- Ungdom som har vært på legevakt eller sykehus med alkoholforgiftning skal få tilbud om samtale og oppfølging.
Skeie og Brekke Skard påpeker imidlertid at flere av tiltakene i den nye strategien allerede er vedtatt i Stortinget. Nå er det på tide at disse følges opp og realiseres.
Les den nye strategien: Alkoholstrategi 2021 - 2025 - En helsefremmende og solidarisk alkoholpolitikk
Hva inngår i hovedlinjene i norsk alkoholpolitikk?
Norge har i stor grad lagt seg på linje med anbefalingene til WHO (Verdens helseorganisasjon). Disse tar sikte på å regulere salg og tilgjengelighet, regulerer eller forby markedsføring, og innføre alkoholavgifter som bidrar til økte priser.
Det norske bevillingssystemet regulerer hvem som har mulighet til å selge alkohol og bidrar til å begrense tilgjengeligheten. Åpningstider er ett av virkemidlene i dette systemet og håndheves av kommunene. Kommunene har rett til å vedta egne regler for sin kommune innen gitte tidsrom (maksimaltid for salg).
Vinmonopolordningen er et annet sentralt tiltak i den norske alkoholpolitikken. Vinmonopolet har enerett til å selge alkoholholdig drikke over 4,7 volumprosent alkohol i Norge. Monopol-ordningen er med på å holde privatøkonomiske interesser utenfor handelen med alkohol.
Øvrige tiltak er reklameforbud for alkoholholdig drikke, alkoholavgift, aldersgrenser og forbud mot langing. Førstnevnte tiltak innebærer også et forbud mot reklame for andre varer med samme merke eller kjennetegn som drikk som inneholder over 2,5 volumprosent alkohol.
Aktuelle informasjonskanaler
Myndighetene ønsker at vi som forbrukere skal få mer kunnskap om alkohol slik at vi kan fatte bedre valg knyttet til vårt eget alkoholforbruk.
Helsenorge.no, ung.no og rustelefonen.no fremheves som viktige kanaler med god kvalitetssikret informasjon til oss som forbrukere.