Gjennom tidligere forskning er det observert kostholdsendringer hos personer som har opplevd traumer. Det er et fagfelt hvor det foreligger mange kvantitative studier, men hvor det har vært gjennomført få kvalitative studier.
Intervjuet personer med traumeerfaring
(foto: Johan Bryhni)
I samarbeid med forskningsteamet sitt har NKROP-stipendiat Grethe Emilie Roer intervjuet traumepasienter om deres spiseatferd. Artikkelen som baserer seg på tre fokusgruppeintervjuer, ble nylig publisert i Journal of Eating Disorders.
Hvorfor er det viktig å se nærmere på spiseatferd hos traumepasienter?
- Det kan man se fra mange forskjellige vinkler. Kosthold er viktig for oss alle, vi trenger næring og vi trenger god næring. Det er også viktig å se på kosthold ut fra et forebyggende perspektiv. Vi vet at kostholdet kan få konsekvenser både for den fysiske og mentale helsa. Næringsfattig mat, med høyt inntak av sukker, fett og stivelse, øker sjansen for en del livsstilssykdommer. Mens underernæring bringer med seg økt risiko for andre somatiske lidelser, forteller Roer.
Opplever sterk sammenheng mellom traume og spiseatferd
I studien har hun og forskningsteamet ønsket å få frem deltakernes opplevelse av sin egen spiseatferd og hvilken sammenheng de ser knyttet opp til tidligere traumeopplevelser.
Flere av deltakerne rapporterer om en sterk relasjon mellom traumeopplevelser og spiseatferden deres. Det er imidlertid snakk om komplekse sammenhenger som ikke nødvendigvis er opplagte, verken for traumepasienten eller for hjelpeapparatet.
- Flere av deltakerne i studien rapporterte at de først ble bevisst på hvordan stress og tidligere traumeopplevelser påvirket spiseatferden sin da de begynte å snakke om det i fokusgruppeintervjuene. Mye er ubevisst. Dette fremhever behovet for at helsepersonell bruker tid på å kartlegge spiseatferd og bakenforliggende forhold hos traumepasienter som strever med mat, mener Roer.
En mestringsstrategi
Flere av deltakerne i studien ga uttrykk for at spiseatferden deres var en form for mestringsstrategi. Inntaket av mat eller fraværet av mat ble blant annet brukt for å mestre eller unngå vanskelige følelser eller minner knyttet til tidligere traumatiske opplevelser.
Trangen til å undertrykke følelser trumfer trangen til å spise vanlig mat. Jeg kaller det min medisin- å hive innpå feil type mat. Men selvfølgelig er det ikke en levedyktig løsning. (sitat fra deltaker)
Underkjent avhengighet
Å ha et avhengighetspreget forhold til mat er vanskelig i vårt moderne vestlige liv. Tilbudet av næringsfattig mat og søtsaker er stort. Samtidig innebærer sosiale situasjoner ofte inntak av mat som det for noen er vanskelig å forholde seg til. Flere av deltakerne ga uttrykk for vanskelighetene ved å ha et avhengighetsforhold til mat, sammenlignet med andre avhengigheter.
Mat er på en måte ufarlig, fordi det er akseptabelt i motsetning til rus, alkohol eller narkotika ... Selv om den har samme funksjon, er det på en måte greit fordi det er lovlig og ikke anses å være et alvorlig problem. Å være undervektig eller overvektig blir sett på som et problem, men problemet er mer komplekst og sammensatt, og er noe jeg har bagatellisert hele livet [sukker]. Men faktisk er det så mye mer. (sitat fra deltaker)
Behov for hjelp
Roer observerte videre at det var knyttet mye skam og dårlig samvittighet til mat og egen spiseatferd blant deltakerne i studien.
- Det er viktig at vi som jobber med denne pasientgruppen forstår at det ikke handler om viljestyrke, men også kan oppleves som en form for avhengighet. Det er noen sterkere mekanismer som er i spill. For disse menneskene vil det være viktig å få hjelp til å forstå og ta tak i kostholdsutfordringene, slik at de ikke blir sittende med dem alene.
Roer peker på at man også kan havne i onde sirkler hvor stress og lavt energinivå kan føre til at man griper til enkel næringsfattig mat, som igjen kan bidra til ytterligere lavt energinivå og at man ikke makter å planlegge og tilberede næringsrik mat. Som her eksemplifisert med et sitat fra en av deltakerne:
Det handler om energi. Når jeg føler meg stresset og ikke har energi eller tid til å lage mat, drikker jeg mye cappuccino med varm melk og spiser sjokoladeboller eller take-away-måltider. Det handler om få i seg det som er enkelt, og i nærheten, som Burger King eller andre take-away-butikker. Det er ingen sunne take-away-alternativer der jeg bor, så det handler om tilgjengelighet. (sitat fra deltaker)
Se hele mennesket
Det er flere momenter å trekke med seg fra studien som er aktuelle for personer som jobber med traumepasienter som strever med spiseatferd eller har et vanskelig forhold til mat.
- Det er viktig at helsepersonell ser mennesket bak spiseatferden. Man ser kanskje umiddelbart spiseatferden, overvekten eller undervekten som et problem - men det er ofte ikke det som er det virkelige problemet. Det kan være bakenforliggende forhold.
- Det å bli bevisst og forstå sammenhenger ved egen atferd og hvorfor en handler som en gjør, kan også være kapasitetsbyggende. Samtidig kan det bidra til å bryte ubevisste atferdsmønstre, avslutter Roer.
Les hele artikkelen: Inpatients experiences about the impact of traumatic stress on eating behaviors: an exploratory focus group study
Kvantitativ studie
Stipendiaten er nå i gang med den neste delen av doktorgradsprosjekt sitt. I denne kvantitative studien skal forskerteamet blant annet registrere og analysere blodprøver og kosthold hos traumapasienter for å se nærmere på risikofaktorer for metabolsk syndrom og diabetes mellitus type 2.
Totalt skal 150 traumepasienter rekrutteres. Dataene fra denne gruppen skal så sammenlignes med en kontrollgruppe som ikke har opplevd traumer.
Målet med hele doktorgradsstudien er å undersøke om post-traumatisk stresslidelse (traumer) kan være en risikofaktor for å utvikle metabolsk syndrom og diabetes mellitus type 2.