Siv Sørensen jobber som strategisk analytiker på kontraterrorfeltet i PST. Hun forteller at hun opplever at helsepersonell er utrolig imøtekommende og veldig interessert i å finne gode løsninger, men at mange er usikre på hvilket handlingsrom de har. De ønsker ikke å bryte taushetsplikten eller pasientvernet.
- Vi ønsker at helsepersonell skal være trygge på at de kan varsle oss uten å være redd for konsekvenser for at de har brutt taushetsplikten. Vi har det regelverket vi har av en grunn, og det støtter opp under en hensiktsmessig samhandling. Men jeg tror ikke det er presist nok for helsetjenesten som lurer på om de bør varsle PST. “Tungtveiende offentlige interesser”, hva betyr egentlig det, sier Sørensen, og legger til:
- Kort fortalt handler det om fare for liv og helse. For PST handler det først og fremst om å forebygge alvorlige voldshandlinger.
Les PSTs temarapport: Ekstremisme og psykisk-helse
Opptatt av forebygging
Sørensen tror mange vegrer seg for å ta kontakt med PST, fordi de er redd det vil få store konsekvenser og føre til inngripende tiltak i pasientens liv. Hun understreker at PST er primært opptatt av forebygging, ikke av straffeforfølging.
- Vårt største mål er å hjelpe folk til en bedre livssituasjon. Dersom vi kommer inn tidlig nok, kan vi hjelpe hverandre til å vurdere voldsrisiko, i samarbeid med lokalt politi. Vi ønsker å følge med på utviklingen, og vurdere riktig oppfølging, sier Sørensen, og legger til at hun har full forståelse for at det kan være vanskelig å vurdere når man bør ta kontakt.
- Jeg har snakket med mange i helsevesenet, og mange syns det er krevende å stå i. Kanskje er man relativt nyutdannet, har mange pasienter og må på kort tid ta en god evaluering om risiko, sier hun.
Ukom-rapport: Hva kan vi lære etter et drap begått i psykotisk tilstand?
Vanskelig å avklare radikalisering vs. psykisk sykdom
De aller fleste med ulike psykiske lidelser utgjør ingen fare for andre mennesker. PST har ikke anledning til å behandle opplysninger om personer utelukkende basert på psykiske lidelser. PST kan kun behandle opplysninger om personer på bakgrunn av en bekymring om radikalisering, terrorplanlegging, støtte til terrorhandlinger eller annet som faller inn under PSTs mandat. Psykiske lidelser kan i så fall behandles som tilleggsinformasjon.
Det kan være vanskelig innledningsvis å avklare om en person som utfører en alvorlig voldshandling er motivert av en ekstrem ideologisk målsetting eller av andre forhold som psykisk sykdom, eller av begge deler.
- Det er fullt mulig å ha ekstreme ideologiske eller religiøse overbevisninger og samtidig være psykisk syk. De psykiske lidelsene kan i noen tilfeller påvirke radikaliseringsløpet. Noen kan være psykisk syk og ha vrangforestillinger der ideologi blir en slags løsning eller måte å forstå verden på. Noen ganger kan psykisk sykdom også gjøre at man er mindre farlig, selv om man har ekstreme holdninger, sier Sørensen.
I slike tilfeller vil avklaringen som regel berøre mandatene til både politiet, PST og helsetjenestene. Samhandling mellom helsetjenestene og politiet er avgjørende for å forhindre at personer som kan falle inn under begges mandat ikke fanges opp før de gjennomfører en alvorlig voldshandling. Er man i tvil, kan det lokale politiet vurdere om det er en PST-sak.
- Vi har alle et felles ansvar for å forebygge alvorlige voldshandlinger, uavhengig om det er motivert av ideologi eller annet, sier Sørensen.
Les også: Er mennesker med psykiske lidelser farlige?
Flere soloterrorister
Ideologisk overbevisning, er den opprinnelige tradisjonelle tolkningen om hva som er primærdriveren i ekstremisme. De siste ti årene, har det vært en fremvekst av soloterrorister, spesielt i Vesten. I 2018 og 2019 ble 90 prosent av terrorangrepene i Vesten utført av soloterrorister.
Forskning viser at soloterrorister, både høyreekstreme og islamister, har 13 ganger høyere sannsynlighet for å ha psykisk lidelse enn for medlemmer av en terrorcelle.
- De vi har registrert i våre registre, er de mest ressurssvake, og vi ser en høy forekomst av en rekke psykiske lidelser, ofte kombinert med rus. Bredden i utvalg av lidelser har økt. Vi snakker om en gruppe som er veldig ressurssvake på mange områder i forhold til det øvrige samfunnet. Mange har hatt gjentatt kontakt med helse og politi, og mange har blitt vurdert som farlige tidligere, sier Sørensen.