Mye omsorg i et godt måltid

I over tjue år hadde helsefagarbeider Else Marit Undheim jobbet på sykehus. Hun var vant til at pasientene hadde faste rammer, rutiner og regelmessige måltider. I 2007 begynte hun å jobbe i kommunehelsetjenesten, med pasienter med rusmiddelavhengighet og store utfordringer knyttet til psykisk helse. Det var en helt annen hverdag.

− Brukerne levde kaotiske liv. De bar preg av et liv hvor mat og ernæring ikke hadde vært prioritert. Nesten ingen hadde mat i kjøleskapet. Jeg tenkte: Hvor begynner vi?

Undheim begynte med å bake rundstykker mens hun var på jobb. Det ble gjort på eget initiativ og uten et system rundt, og var ikke bærekraftig i lengden. Men, Undheim ga seg ikke. Og lederen hennes, Astrid Orre, var enig i at fokus på kosthold og ernæring var en god ide. 

− Å prioritere god mat gir oss et konkret holdepunkt. Et måltid gir rammer og struktur, og det gir velvære. Rundt spisebordet er vi alle likeverdig. I tillegg er god ernæring god behandling, forklarer Orre.

Solid matbudsjett

I 2015 fikk Svertingstad bofellesskap, via Time kommune, støtte til et kostholdsprosjekt i regi av Måltidens hus i Stavanger. Resultatene har vært så gode at i dag får bofellesskapet midler fra kommunen til matbudsjettet. I tillegg betaler alle beboerne matpenger. Det er et krav for å få bo der. Bofellesskapet har også en avtale med en lokal Kiwi-butikk om at de får matvarer som nærmer seg utløpsdato.

Resultatet er at både kjøleskap, fryser og spiskammers bugner. Det serveres frokost, lunsj og middag, hver dag. Maten skal være sunn og næringsrik. Her er ikke mye halvfabrikata å spore. Det syltes og saftes og bakes. Fryseren er full av oppskåret frukt og hjemmelaget saft og syltetøy. Til og med kraften som brukes i supper og sauser er egenlaget.

Nesten alt lages fra bunnen, og maten berikes så mye som mulig. Smør, fløte og sunne oljer brukes i store mengder. Grønnsaker lures inn overalt, det er fersk smoothie i kjøleskapet og frukt er alltid tilgjengelig. Det går ikke en uke uten fisk på menyen.

Mat og helse

For Orre og Undheim handler det som skjer på kjøkkenet om liv og helse. 

− Det er større sjanse for å overleve en overdose hvis du har litt mat i magen. Og næringsrik mat er helt nødvendig for et immunforsvar som har blitt herjet med i mange år, påpeker Undheim.

Svertingsstad bofellesskap er hjem for ni mennesker med alvorlig psykisk lidelse og samtidig rusmiddelmisbruk. Fem av dem bor i hovedhuset, fire bor i såkalte robuste hus i umiddelbar nærhet. To av beboerne er kvinner, syv er menn.

− Beboerne våre har vært ut og inn av behandlingsapparatet, og har blitt møtt med krav og forventninger om livsendringer de har hatt vansker med å innfri. Vi har som mål å hjelpe og veilede til bedre valg og mer struktur i hverdagen. Vi skal godta de som de er. Vi har som mål å skape gode øyeblikk og så gode liv som mulig, sier Orre.  

Et fint hjem

I bofellesskapet ligger mye til rette for å skape gode øyeblikk. Lys flommer inn gjennom store vinduer, på veggene henger vakre fotografier fra Jær-landskapet. Det er behagelige sofaer, grønne planter, lyse møbler. Det er – og skal være – hyggelig å oppholde seg i fellesarealene.

Svertingstad bofellesskap har 12 årsverk fordelt på 17 ansatte. De er fire ansatte på dagtid, to på kveld og natt.

− Vi må være tilgjengelig når beboerne trenger oss. Derfor er vi alltid flere ansatte på jobb, forklarer Orre.

Harde liv har tæret på kropp og helse for flere av beboerne. Kroniske sykdommer og mangelfullt kosthold over mange år gjør mye med helsen. I bofellesskapet blir det gitt tilbud om sår og infeksjonsbehandling, oppfølging av helsetjenester og ellers hjelp til å nytte seg av hjelpeapparatet. Helsearbeiderene som arbeider i boligen blir viktige koordinatorer som sørger for at hver enkelt beboer får mulighet til å få den helsehjelpen som er nødvendig.

I tillegg er tannhelse viktig for riktig ernæring. Det er ikke så lett å kunne spise og nyte god mat dersom man har smerter i munn og tenner. Løsningen er supper, pureer og smoothie, mener Undheim, og alt kan berikes med fett.

− Det handler om å få inn næring der vi kan, sier helsefagarbeideren.

Gode resultater

Erfaringene fra kostholdsprosjektet har vært gode. Først og fremst, alle beboerne, som Undheim først møtte i 2007, er fremdeles i live.

De siste årene har det også vært nedgang i bruk av antibiotika. I tillegg merker de ansatte at beboerne er mindre aggressive og utagerende. 

− Det er lett å glemme å spise. Mange rusmidler har den effekten at den undertrykker sultfølelsen. Det er ikke like lett å kjenne på sult og å huske at en må spise. Men kroppen reagerer likevel med uro. Har man spist, er det lettere å roe seg, sier Undheim.

Beboerne selv har sagt at de opplever mer ro og velvære i hverdagen. En god frokost gir dem noe å stå opp til. Mat gir en god følelse i kroppen, sier de.

Vekker sansene

Undheim og Orre fremhever at utfall av samtaler er bedre på mett mage, og at sunn kost styrker kognitiv fungering. Men vel så viktig: Mat vekker sansene. Det lukter og smaker godt. Man får kontakt med kroppen igjen.

Svertingstad bofellesskap har et svært velutstyrt kjøkken og tilgang på rikelig med råvarer. Orre og Undheim sier de er veldig heldige som har alt tilgjengelig. Men de understreker at man ikke trenger et profesjonelt kjøkken for å gjøre små kostholdsendringer som kan ha store helsegevinster.

− Man kommer veldig langt med en smoothie-maskin, påpeker Undheim.