Ola Mo jobber som musikkterapeut i FACT-teamet i Gjøvik. Av 42 pasienter i teamet, har 21 fått tilbud om musikkterapi. I dag følger Mo opp 12 pasienter, 7 på ukentlig basis.
- Jeg er fullt integrert i teamet og jobber ambulant. Jeg lesser opp piano, bass og gitar i bilen. Så tar jeg med meg iPad og mobiltelefon, og drar ut og møter folk hjemme, sier Mo, og forteller at så mye som 82 prosent av møteavtalene blir gjennomført.
Musikkterapi er anbefalt i nasjonale retningslinjer for psykose og rus, og skal brukes i tillegg til standard behandling. Studier viser at man må ha over 16-20 timer for at musikkterapi skal ha stor effekt. Det finnes rundt 500 musikkterapeuter i Norge i dag. Musikkterapi er en femårig profesjonsutdanning på universitetsnivå.
Bli med Ola Mo på jobb som musikkterapeut:
Samarbeid uten ord
- Når jeg møter nye pasienter, skal de få bestemme hva som skal være tema for avtalene. Det kan være så mye forskjellig utfra hvor folk er, og musikkterapi er en prosess. Kanskje bare lytter vi til musikk eller prater om musikk. Noen ganger forholder vi oss kun til toner, puls eller rytme. Etter hvert får vi kanskje til et musikalsk samspill. Det er mulig å få til et samarbeid selv om pasienten er veldig dårlig, og selv om vi ikke prater sammen. Vi er sammen i musikken, sier Mo, og drar frem et eksempel med en pasient som snakket veldig dårlig norsk, og som var vanskelig å få kontakt med.
- Det viste seg at han likte å synge, men hadde en musikalsk referanseramme som jeg ikke kjente fra før, og som ikke ligger på Spotify. Jeg klarte å lage en musikalsk ramme som gjorde det mulig for pasienten å uttrykke seg. Han fikk tilgang på egne følelser og sin livshistorie. Den relasjonen vi skapte, var med og bidro til at han fikk bedre kontakt med hele teamet. Han kom seg til tannlegen for første gang på 25 år, og han har tatt imot hjemmetjenesten, sier Mo.
Historiene kommer gjennom musikken
Og nettopp dette er, ifølge Mo, det fine med musikkterapi. Man er sammen på et emosjonelt nivå gjennom musikken.
- Jeg kan koble meg på uten å vite og forstå alt. Ofte bruker vi lang tid på å finne en sang vi kan jobbe med. Sangen må være riktig for pasienten. Når vi først har funnet en sang, som vi har hørt på eller begynt å spille eller synge, kommer det veldig ofte en historie knyttet til den sangen, sier Mo.
Overførbart til resten av teamet
Mo forteller at relasjonene han bygger med pasientene, også er overførbare til resten av teamet.
- Jeg får tilbakemeldinger på at musikkterapien hjelper kollegene mine til å se et større bilde av pasienten. De får se at pasienten er noe mer enn bare syk. Kanskje skriver pasienten fine tekster som virkelig viser at vedkommende tar seg selv på alvor, sier han.
Gir hverdagen mening
Hans Petter Solli, førsteamanuensis ved Norges musikkhøgskole, har forsket på musikkterapi og psykiske lidelser. Han forteller at terapiformen handler mye om motivasjon og følelser.
- I musikken blir mange mer oppmerksomme på følelsene sine, og det blir lettere å uttrykke og regulerer følelser. Pasientene forteller også at de syns musikken gir hverdagen mening og motivasjon. De forteller at de får lyst til å stå opp, delta og være sosiale, sier han.
Når frem til pasienter som er vanskelige å nå
Musikkterapi virker spesielt godt ved såkalte negative symptomer, som tilbaketrekning og emosjonell flathet. Terapiformen viser derfor god effekt for pasienter som har lite motivasjon for å gå i terapi.
- Studier viser at en del pasienter synes det er vanskelig å oppsøke hjelp når de blir møtt av et helsevesen som har hovedfokus på sykdom og problemer. Her bidrar musikkterapi med en ressursorientert og salutogen tilnærming som når frem til en del pasienter som er vanskelige å nå på andre måter, sier Solli.
Fungerer også for de aller sykeste
Musikkterapi er en terapiform som også kan tilbys de aller sykeste. Sollis egen studie av musikkterapi for pasienter på lukket psykiatrisk avdeling, viste at musikkterapi fungerer godt også når man er i en akutt fase av sykdommen. Åtte av ni pasienter i studien var innlagt på tvang.
- Pasientene fortalte at de opplevde frihet fra sykdom, stigma, behandling og et intenst sykdomsfokus. De fikk en pause fra stemmene og tankene. Noen fortalte at denne friheten reddet livene deres. At terapien gjorde at de skjønte at det fantes noe frisk inne i dem selv, sier Solli.
Les Sollis studie: The Opposite of Treatment: A qualitative study of how patients diagnosed with psychosis experience music therapy.
Kan trigge vonde opplevelser
Musikk er et sterkt virkemiddel som fungerer veldig bra, men man skal være varsom. Solli fant i sin studie at musikkterapien kunne trigge vonde opplevelser.
- To av pasientene syntes det var vanskelig å lytte til opptak av eget spill og egen stemme. De hadde vært habile musikanter før de ble syke, og fikk en hard realitycheck da de hørte seg selv. Dette ble vonde erfaringer som krevde mye bearbeidelse, sier Solli.
Å ha det fint, kan også være vanskelig å takle. Noen har en opplevelse av at de ikke fortjener å ha det bra. En av informantene i studien, kjente på økt trang til selvskading etter timene i musikkterapi. Hun følte at dette hadde hun ikke fortjent.
- Fordi musikken er et så sterkt virkemiddel, og så betydningsfullt i folks liv, er det viktig at det er en utdannet musikkterapeut som arbeider med denne brukergruppen. Dette understrekes også i de nasjonale retningslinjene, sier Solli.
Trenger mer informasjon om musikkterapi
Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse (NKROP) samarbeider med Polyfon kunnskapsklynge for musikkterapi. Målet er økt kjennskap til musikkterapi som behandlingstilnærming.
Klyngeleder Brynjulf Stige, forteller at Polyfon er etablert som en fast samarbeidsstruktur, der det åpnes for deltakere fra hele landet.
- Hovedmålet vårt, er at alle som ønsker og trenger det, skal få musikkterapi, sa Stige under fagdagen for musikkterapi.