Sammenhengen mellom alkoholbruk og depresjon er lik for kjønnene, men høyest når alkoholbruken er lav eller høy.Det er konklusjoner i en masteroppgave skrevet av sosionom Berit Perlestenbakken.
Hun var ferdig sosionom ved Høgskolen i Lillehammer i 2007, og har arbeidet ved Fekjær Psykiatriske senter i Hedalen i Valdres. Masteren har hun tatt som deltidsstudent.
Fekjær Psykiatriske senter har 15 døgnplasser, en poliklinikk og seks overgangsboliger. Boligene ble tatt i bruk i 2009, og er et eget tilbud til pasienter med ROP-lidelser, for tiden mellom institusjon og hjem.
– Rus og psykiatri er forholdsvis små emner i sosionomutdanningen. Jobben på Fekjær ga meg et ønske om å bli bedre på ROP-lidelser, årsaker og behandlingsmetoder, sier Perlestenbakken.
Rapporterte selv
Hensikten med studien var å undersøke sammenhengen mellom selvrapportert alkoholbruk og selvrapporterte depressive symptomer i normalbefolkningen i Norge. Undersøkelsen hadde spesielt fokus på variablene kjønn og sosial klasse. Sosial klasse ble målt gjennom utdanningsnivå og sysselsetting.
Studien er en tverrsnittsstudie som benytter kvantitativ forskningsmetodikk. Studiedesignet innebærer at undersøkelsen kan si noe om forekomst, men ikke noe om årsak og virkning.
Datamaterialet ble hentet fra Nasjonalt folkehelseinstitutt og bestod av befolkningsundersøkelser hos 9866 personer over 18 år i Oppland, Hedmark og Oslo.
Arbeidsledige i faresonen
Resultatene viser at:
Det er forskjeller mellom kjønnene i forhold til rapportering av alkoholbruk og depresjon. Kvinner rapporterer mer depresjon enn menn, og menn rapporterer mer alkoholbruk enn kvinner.
Sammenhengen mellom alkoholbruk og depresjon er relativt lik for kjønnene. Det er en u-formet sammenheng mellom menn og kvinners alkoholbruk, og forekomsten av depresjon. En u-formet sammenheng vil si at forekomsten av depresjon er lavest med middels alkoholforbruk, og høyere når alkoholforbruket er henholdsvis lavt og høyt.
Det fins forskjeller på tvers av sosial klasse i forhold til rapportering av alkoholbruk og depresjon. Personer som ikke er i inntektsgivende arbeid eller har lav utdanning, rapporterer høyere forekomst av depresjon. Lav utdanning og det å ikke være i inntektsgivende arbeid ser ut til å være risikofaktorer for depresjon.
Bør øke bevisstheten
– Hva kan funnene brukes til?
– ROP-pasienter har behov for integrert behandling ettersom de ofte har flere og sammensatte lidelser. Funnene mine kan ikke brukes klinisk i behandling, men de bekrefter at kjønn og sosial klasse har betydning for lidelsenes bakgrunn. Funnene kan også være nyttig kunnskap i et forebyggingsperspektiv, sier Berit Perlestenbakken.
Hun er en av de første i Norge som har tatt master i psykososialt arbeid –selvmord, rus, vold og traumer ved Universitetet i Oslo. Målet er å omskrive masteroppgaven til en artikkel, i samarbeid med Senter for rus- og avhengighetsforskning (Seraf).