Internasjonal forskning tyder på at brukermedvirkning og bruk av erfaringskompetanse bidrar til å bedre helse- og omsorgstjenestene. Det er derfor et uttalt ønske fra norske helsemyndigheter å øke bruken av erfaringskompetanse, blant annet gjennom ansettelse av brukerspesialister og erfaringskonsulenter.

Lite forskning

Bruken av erfaringskompetanse er et relativt nytt felt, og det er lite dokumentert kunnskap om hvordan helse- og omsorgstjenestene tar i bruk og legger til rette for denne typen medvirkning. Kroksjø ser frem til å undersøke temaet nærmere.

- Rollen som brukerspesialist/erfaringskonsulent er ganske ny i Norge og det er store variasjoner i arbeidsoppgaver, tilganger og lønn. Det er en rekke spørsmål knyttet til bruken av erfaringskompetanse og jeg mener det er viktig å få en større klarhet rundt brukerspesialistrollen. Økt kunnskap kan gi felles forståelse om hva rollen innebærer og hvilke rammer som skal gjelde for denne type stilling, sier hun.

Kroksjø er godt kjent med erfaringsfeltet fra tidligere. Hun har selv jobbet som brukerspesialist i et FACT-team i flere år, og erfarte da at hun hadde mange spørsmål knyttet til hvordan hun best skulle fylle rollen og hvilke forventninger hun burde ha. Det endte med at hun skrev en masteroppgave om temaet. En oppgave hvor hun undersøkte forskjellene mellom erfaringskonsulenter med og uten utdanning.

- Det er delte meninger om man bør ha utdanning som erfaringskonsulent. Funnene mine fra masteroppgaven viste at de som hadde utdanning var litt mer sikre på hvordan de skulle benytte rollen, og hadde en følelse av å være tryggere i det de sto i. Det kan være godt både for den enkelte og for arbeidsgivere, sier hun.

Tre artikler

I doktorgradsprosjektet skal Kroksjø dykke dypere ned i problemstillinger knyttet til brukerspesialistrollen i FACT og bruken av erfaringskompetanse.

- Prosjektet planlegges med et sekvensielt mixed methods design innenfor en samarbeidsorientert tilnærming. Med utgangspunkt i en spørreskjemaundersøkelse vil det gjennomføres kvalitative fokusgruppeintervjuer med teamledere/koordinatorer hvor jeg ønsker å få frem meninger, tanker og refleksjoner rundt brukerspesialistrollen.

Videre planlegger Kroksjø å observere brukerspesialister i møter med teamet, under tavlemøter og i behandlingsmøter. Spørsmålene hun ønsker å besvare gjennom observasjonene er hvorvidt brukerspesialisten blir sett, hørt, involvert og respektert? I etterkant av observasjonene er det planlagt intervjuer med teamansatte,

- Her ønsker jeg å få frem meninger, tanker og refleksjoner rundt brukerspesialistrollen. Til siste artikkel planlegger jeg å intervjue pasienter som får oppfølging av brukerspesialist, om hvordan de opplever møte med brukerspesialisten, sier hun.

Ny hverdag

Kroksjø hadde ikke sett for seg at hun skulle bli forsker da hun var yngre, men tanken modnet og i dag gleder hun seg over tilværelsen som doktorgradsstipendiat.

- Jeg liker å utfordre meg selv, og synes det er gøy å få mulighet til å lære mer, både om temaet, om det å forske, og det å styre et prosjekt.

- Og så er jeg veldig heldig som har en gjeng med utrolige dyktige veiledere og ikke minst en rådgivingsgruppe, som skal bistå med innspill underveis. Det er en veldig fin gruppe, som jeg gleder meg til å samarbeide med i tiden fremover, sier hun.

Planen er å ta doktorgraden over fire år, i kombinasjon med jobb i en bolig ved siden av. Det synes hun er en god løsning for å få litt avveksling fra forskningsarbeidet og skrivingen.

Om prosjektet

Hovedveileder: Eva Brekke, postdoktor ved NKROP

Biveileder: Anne Signe Landheim, Forskningsleder ved NKROP og professor ved Høgskolen i Innlandet (HINN)

Biveileder: Bengt Karlsson, professor ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN)

Biveileder: Rolf Wynn, professor ved Universitetet i Tromsø (UIT)

Prosjektet er finansiert av Sykehuset Innlandet

Prosjektperiode: Januar 2024 – Desember 2027