– Vi må lære av suksesshistoriene også, sier Henning Pettersen, forsker i NKROP.
I 2015 ble Pettersen tildelt et treårig postdok-stipend for å undersøke langvarig recovery hos personer med ruslidelser. Siden den gang har han intervjuet 18 brukere som var til behandling for ruslidelser i Hedmark og Oppland på slutten av 90- og begynnelsen av 2000-tallet. Alle prosjektdeltakerne har vært rusfrie i fem år eller mer.
– Jeg ville finne ut hva personen selv mente var viktig for at han eller hun klarte å kutte ut rusen og holde seg rusfri over tid, forklarer Pettersen.
Fem medforskere
Underveis i prosjektet har han hatt god hjelp av fire norske og én amerikansk medforsker med egenerfaring. Medforskerne har bidratt til å utarbeide spørreskjema, gjennomføre intervju og analysere data.
Postdok-prosjektet er en kvalitativ undersøkelse, og en stor del av arbeidet er å analysere intervjuene med de 18 deltakerne. Her har medforskerne gitt verdifulle innspill, ifølge Pettersen.
– Personer med egenerfaring ser helt andre ting enn meg når de leser intervjuene. Medforskerne stiller andre spørsmål og ser nyanser som jeg ikke ser på egenhånd, forteller han.
Tidkrevende, men fruktbart
Morten Brodahl, erfaringskonsulent i NKROP, er en av medforskerne i prosjektet. I høst har Brodahl og Pettersen vært på forskeropphold ved Yale University i USA, hvor de har samarbeidet med en amerikansk medforsker om å analysere og tolke intervjuene.
Pettersen medgir at det er både givende og krevende å være så stor forskergruppe på ett prosjekt.
– Det sier seg selv at det tar lengre tid når vi er flere som skal bli enige om fortolkninger. Men jeg er sikker på at det gjør forskningen bedre også.
Behandling viktig – sett i ettertid
Flere av prosjektdeltakerne har vært rusfrie i snart 20 år. Pettersen og hans medforskere har blant annet spurt om hvor viktig rusbehandling har vært for å oppnå rusfrihet. Blant funnene er at deltakerne selv opplever behandlingen som nyttig – sett i ettertid.
– Dette er folk som hadde vært i mange behandlinger, ved flere institusjoner. De aller fleste hadde flere mislykkede behandlingsforsøk bak seg. Men sett i ettertid mener de at hvert enkelt behandlingsforsøk bidro til at de lykkes til slutt, påpeker Pettersen.
Hver gang lærte de noe, som de tok med seg videre og som til slutt bidro til at de oppnådde rusfrihet. Kanskje var det først på femte, syvende eller tiende forsøk at de klarte å bli rusfrie. Behandlingen har tatt lang tid, men vært nødvendig.
– Prosjektet vårt viser at hvis man har hatt et alvorlig rusmisbruk i 25-30 år, kan det ta tid å komme ut av det. Men selv om behandling oppleves som mislykkes på kort sikt, lykkes mange til slutt. Det gir håp, understreker Pettersen.