Den vanligste dødsårsaken hos pasienter med alvorlig psykisk lidelse er hjerte- og karsykdom. Det er også kjent at disse pasientene lever 15-20 år kortere enn den øvrige befolkningen. Det er somatisk sykdom, ikke selvmord eller andre direkte konsekvenser av deres psykiske lidelse, som hovedsakelig forklarer forskjellen.
Ukom har mottatt flere varsler om mangelfull somatisk helsehjelp til pasienter med psykiske lidelser. Dette har ført til at Ukom nå kommer med rapporten Somatisk helse hos pasienter med alvorlig psykisk lidelse.
Ønsket ikke legehjelp
Ukom har tatt utgangspunkt i et varsel der en kvinne i 70-årene døde av sannsynlig hjerteinfarkt. De har valgt å kalle henne Inger. Ifølge rapporten, står Ingers historie i kontrast til forventinger om hva som bør skje når man ringer 113 med akutte brystsmerter. Hennes historie er heller ikke unik.
Inger hadde en kjent psykoselidelse. Inger ønsket ikke legehjelp, og det tok to dager fra 113 ble kontaktet for symptomer på akutt hjertesykdom til hun ble innlagt på sykehus. AMK oppfattet Inger som åpenbart paranoid med vrangforestillinger, men vurderte at hun ikke var til fare for seg selv eller andre.
Ble innlagt i psykisk helsevern
Etter to dager, ble Inger innlagt på sykehuset. Blodprøvene ved innleggelsen viste tegn på hjertesykdom. Likevel ble hun innlagt på akuttpost i psykisk helsevern. Inger fikk tilsyn av hjertelege og det ble vurdert at hun skulle bli værende i psykisk helsevern. Etter to dager på sykehus, ble hun funnet på gulvet med hjertestans. Gjenopplivning lyktes ikke.
Les også: Etterlyser bedre somatiske tiltak for ROP-pasienter
Diagnostisk overskygging
Heine Hagenberg er seniorrådgiver ved Ukom. Han sa under lanseringen av rapporten, at denne historien er et eksempel som viser flere utfordringer helse- og omsorgstjenesten har i oppfølging av somatisk sykdom hos personer med alvorlig psykisk lidelse. Han mener Ukom ser gjentatte eksempler på diagnostisk overskygging gjennom sykdomsforløpet.
- Kunnskap om overskygging og andre systemfaktorer er viktig for å utjevne ulikhetene. Vi anbefaler derfor at det i helseutdanningene blir lagt større vekt på systemfaktorer som overskygging. Dette er nødvendig for å sikre at denne pasientgruppen får et mer likeverdig behandlingstilbud, sa han.
Dilemma rundt bruk av tvang
Da Inger ble akutt syk, men ikke ønsket hjelp, oppstod det mange utfordringer for helsepersonellet. En av utfordringene handlet om juridiske spørsmål knyttet til samtykke og bruk av tvang.
- Utgangspunktet for all helsehjelp er autonomi og selvbestemmelse. Den enkelte har rett til å bestemme om en ønsker helsehjelp. For å fravike dette, må det finnes hjemmel i lov. I norsk rett er det noen lovhjemler som åpner for å gi helsehjelp uten samtykke, men lovverket som regulerer bruk av tvang i helse er fragmentert, sa Astrid Aadland, seniorrådgiver i Ukom.
Hun viser til tre sentrale lover: Lov om psykisk helsevern, pasient- og brukerrettighetsloven og helsepersonelloven. Vilkårene for å gripe inn uten samtykke er litt forskjellige i disse lovene.
Les også: Tydeligere rammer for samarbeid mellom helse og politi
Krevende å navigere i regelverkene
Aadland fortalte at fagmiljøene uttrykker at det er stor usikkerhet rundt de juridiske rammene i prehospitale tjenester.
- De forteller også at det er lite kjent hvor langt plikten til å gi øyeblikkelig hjelp rekker i situasjoner hvor det er behov for å bruke tvang. Å navigere mellom de ulike regelverkene er krevende, og spørsmål knyttet til autonomi og samtykkekompetanse kan gjøre vurderingene i akutte situasjoner vanskelig. Undersøkelsen viser at usikkerhet på hvordan reglene skal forstås, hever terskelen for å gi helsehjelp og medfører tidstap. Vi anbefaler derfor en tydeliggjøring av rettsgrunnlaget for bruk av tvang i akutte situasjoner, sa hun.
Dårlig utviklet verktøy for beslutning
Når AMK-sentraler i Norge mottar nødtelefoner, brukes beslutningsstøtteverktøyet “Norsk indeks for medisinsk nødhjelp”. Verktøyet er basert på at operatøren bruker sin kliniske erfaring for å vurdere respons og tiltak.
- Det er beskrevet at indeksen er dårlig utviklet for psykiske lidelser. Videre er utformingen av verktøyet slik at operatøren må velge et enkelt tiltakskort for henvendelsen. Dette gjør det vanskelig å håndtere samtidig psykisk og somatisk sykdom. Rapporten stiller spørsmål ved om det forsterker tendensen til overskygging når ett enkelt tiltakskort må velges, sa Dag Erik Lutnæs, seniorrådgiver ved Ukom.
Trenger mer kunnskap på tvers
Ingers historikk med psykisk sykdom førte til at hun ble innlagt på sengepost i psykisk helsevern selv om hennes akutte tilstand handlet om hjertet.
- I rapporten diskuterer vi hvilke rammer avdelinger i psykisk helsevern har for å kunne følge opp somatisk sykdom. De har i varierende grad tilgang på medikamenter, utstyr og kompetanse for å ivareta somatiske tilstander. Dette gir begrensede muligheter for undersøkelse, behandling og overvåkning. I tillegg er bemanningen først og fremst sammensatt for å ivareta den psykiske helsen, sa Hagenberg.
- Psykisk helsevern og somatikken trenger god kunnskap om hverandres rammebetingelser for behandling og observasjon. Uten slik kunnskap er det en risiko for at pasienter blir stående uten den helhetlige helsehjelp de trenger, sa han videre.
Les hele rapporten her: Somatisk helse hos pasienter med alvorlig psykisk lidelse.