- Jeg må innrømme at jeg har til gode å høre at pårørende har blitt tilbudt kartlegging av egen helsetilstand, sier Inger Grødem, psykiatrisk sykepleier og fagkonsulent ved Pårørendesenteret.
- Det handler nok ikke om vrangvilje i systemet, men om manglende kunnskap og manglende kapasitet, sier hun videre.
Grødem legger til at hun er forbeholden med å si til pårørende at de har krav på egen kartlegging.
- Mange blir allerede sett på som krevende pårørende. Hvis de kommer med nok et krav, hvordan vil de da bli møtt, spør hun.
Les også: Monas bror døde etter overdose: - Jeg har hatt mye dårlig samvittighet
Får ikke henvisning til psykolog
Grødem hører ofte at pårørende har bedt fastlegen om henvisning til psykolog, og fått beskjed om at det ikke er noen vits, for det er så lang ventetid.
- Mange pårørende har stått i dette i mange år, og om de må stå på venteliste ett år, spiller det mindre rolle. Det viktigste er å starte prosessen. Det vil jo også synliggjøre behovet. Jeg skjønner at fastlegen ikke vil vekke et håp de ikke har noe tro på, men dette er viktig forebygging, sier hun, og legger til at som alt forebyggingsarbeid, ser man ikke umiddelbare resultater.
- Da er det heller ikke så lett å få midler til det, selv om det sannsynligvis er ressursbesparende på både tid og penger til slutt.
Barn som pårørende
Barn som pårørende er en gruppe det er spesielt viktig å være oppmerksom på. Grødem syns mange i helsetjenestene er flinke til å kartlegge barn. Likevel etterlyser hun bedre tilbud til barna.
- Man sjekker av på kartleggingsverktøyet: barnesamtale - check. Men barn som har en forelder som er syk eller som er innlagt over tid, trenger gjerne mer enn den ene samtalen. Spesielt i det lange løpet, sier hun.
Les også: Anette vokste opp med en mor med alkoholavhengighet
Pårørende er på agendaen
Men nå har vi snakket mye som det som mangler. Er det noe som har blitt bedre de siste ti årene?
- Åja, masse, sier Grødem.
- Bare det at pårørende er på agendaen. Spesielt i døgnbehandlingen har man blitt mye flinkere til å involvere pårørende. Vi ser det også i ROP-tjenesten, både med ansvarsgruppemøter og samarbeidsmøter. Mange pårørende opplever gode løp både i spesialisthelsetjenesten og i kommunen. Kanskje spesielt der man har syke barn. Barnekoordinator er en tjeneste som har begynt å fungere, så foreldre slipper å sitte som koordinator for eget barns helsetjeneste, sier hun.
Les også: Den spesielle sorgen
Etterspør kompetanse
Grødem trekker også frem at hun merker økt etterspørsel etter undervisning i hvordan møte pårørende på en god måte.
- Folk ønsker å gjøre en god jobb, og vi ser at fagfolk etterspør pårørende-kompetanse, sier hun, og legger til:
- En del gjenstår fortsatt, men vi beveger oss vekk fra å se på oppfølging av pårørende som en spesialservice, men heller som en del av behandlingen. Så håper jeg pårørende fremover i større grad får oppleve at tilbudet kommer av seg selv, uten at de trenger å be som det, og at pårørende vil få tilbud om kartlegging for egen del.