Marianne Bjørke er spesialsosionom ved Hamar interkommunale krisesenter. Hun forteller at de er veldig opptatt av gruppen med kvinner i aktiv rus, og ønsker å ta dem imot på krisesenteret.
- I henhold til loven, skal vi tilby denne brukergruppen et beskyttende botilbud, på lik linje med andre volds- og trusselutsatte menn og kvinner. Vi er klare og rustet til å ta dem imot i henhold til kompetanse og fenomenforståelse, men vi mangler egnede lokaler, sier Bjørke.
Krisesenteret i Hamar ligger i dag i en gammel bygning. Bygget er ikke spesialtilpasset krisesenterdrift og har ingen egnet skjermet enhet for utsatte som er i behov av et skjermet tilbud. Kommunen jobber med å finne nye, egnede lokaler til nytt krisesenter med en egen skjermet avdeling.
Høy forekomst av vold
Forekomsten av vold er høy i rusmiljøet, og mange av kvinnene har levd under voldelige forhold lenge.
- Det er ofte kompliserte forhold der den som utsetter deg for vold også kan være den som forsyner deg med rusmidler. Den som utsetter deg for vold er kanskje også den som beskytter deg mot vold fra andre i miljøet. Det gjør det vanskelig å bryte, sier Bjørke.
Hannas hus: Nytt overnattingstilbud til kvinner i aktiv rus i Bergen
Informerer og samarbeider med tjenestene
Selv om de ikke har en egen skjermet avdeling på Hamar, prøver de å legge til rette slik at de kan ta imot denne brukergruppen. Bjørke og hennes kolleger er ofte ute hos rus- og psykisk helsetjenestene med informasjon om hva de kan tilby voldsutsatte kvinner med ROP- lidelser.
- Vi formidler da at vi gjerne vil delta i samtaler med utsatte for å orientere dem om deres rettigheter og vårt hjelpetilbud. Vi samarbeider også med blant annet FACT-teamene, og ønsker at de tar kontakt med oss når de møter utsatte kvinner. Vi vil også gjerne bistå i samtaler og oppfølging av aktuelle brukere, og vi minner om viktigheten av å kartlegge for vold i nære relasjoner, sier Bjørke.
Les også: ROP-gruppen topper listen over bostedsløse
Mange søker seg tilbake til rusmiljøet
Bjørke forteller at de alltid gjør en vurdering når det kommer nye voldsutsatte kvinner inn. Kvinnene får tilbud om en samtale for å kartlegge beskyttelses- og hjelpebehov. Da forteller de også om kriteriene for å bo på krisesenteret ut ifra dagens rammebetingelser.
- Vi er avhengig av å samarbeide med de hjelpeinstansene som er tett på, slik at de utsatte får den hjelpen de trenger. Mange er i behov av langvarige og koordinerte tjeneste, og har ofte et sammensatt hjelpebehov. Innenfor dagens rammer er det ikke tillatt å ruse seg inne på senteret. Når kvinnene ikke ruser seg, kan de oppleve et økt symptomtrykk. Avhengigheten fører dem tilbake til rusmiljøet, miljøet de har søkt seg bort fra for å få beskyttelse, sier Bjørke.
Få kvinner som tar kontakt
Ofte er ikke botiden til denne brukergruppen så lang. Som regel reiser de av seg selv etter kort tid. Behovet for rus kan oppleves større enn behovet for beskyttelse, i mangel av rusmidler.
- Det gjør at vi ikke så ofte får gjennomført prosessen rundt, med samtaler, veiledning og eventuelle prosessuelle tiltak, men de får pause fra volden, sier Bjørke.
Det er heller ikke så mange kvinner i rusmiljøet som tar kontakt. Bjørke tror det har med det begrensede tilbudet å gjøre.
- Hadde det vært kjent at vi hadde en skjermet enhet, og bedre fasiliteter til å ta dem imot, tror jeg brukertrykket hadde vært større, sier hun.
Endring i krisesenterloven
Kathy Lie, stortingsrepresentant for SV, har vært med å fremme forslag om en rekke grep for å sikre et egnet tilbud om krisesenter til voldsutsatte rusavhengige. I krisesenterloven, står det at det skal gis tilbud til alle som er voldsutsatt. Det er ikke lov å avvise noen. Likevel er det noen smutthull i loven.
- Alle som utsettes for vold i nære relasjoner skal bli tatt imot uansett hvor i landet de bor og hvilke utfordringer de har. Mennesker i rusmiljøet er mest voldsutsatt i Norge, og spesielt kvinnene. Det skal ofte veldig mye til for disse kvinnene å ta det skrittet og oppsøke et krisesenter, sier Lie.
Kommunens ansvar tydeliggjøres
Nå har SV fått flertall for at regjeringen skal fremme et forslag om endring i krisesenterloven, der kommunens ansvar for utsatte grupper tydeliggjøres. I tillegg skal veilederen til loven oppdateres.
- Det blir også en endring der man kan benytte Husbankens ordning med investeringstilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser ved bygging og utbedring av krisesenter. Denne ordningen er ikke åpen for krisesenter i dag, sier Lie.
