Gir tydelig føringer
I regjeringens innsats for å bedre psykisk helse har opptrappingsplanen blitt markert som et viktig styringsdokument. Den nye planen ble lansert 9. juni 2023 og identifiserer tre hovedområder:
- helsefremmende og forebyggende psykisk helsearbeid
- tilgjengelige tjenester i lokalmiljøet
- bedre tilbud for personer med langvarige og sammensatte behov
Blant disse områdene er det særlig oppfølgingen av personer med samtidige rus- og psykiske lidelser (ROP) som blir fremhevet.
Det er en kjent problemstilling at personer med ROP-lidelser har en redusert forventet levealder. Studier viser en forkortet levealder på rundt 15 - 25 år, sammenlignet med den øvrige befolkningen.
- Den reduserte levetiden knyttes blant annet til dårligere oppfølging av somatiske tilstander, som ikke oppdages, utredes eller behandles godt nok, uttaler leder ved Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse (NKROP), Bjørn Stensrud.
Økt satsing på somatisk helse
Opptrappingsplanen peker på store regionale forskjeller i bruken av somatiske helsetjenester for personer med ROP-lidelser.
- Forskjellene må reduseres. Med opptrappingsplanen foreslår regjeringen incentiver, som endrede takster, for å stimulere til bedre oppfølging av ROP-pasienter. Her har fastlegene en viktig rolle. En satsning på allmennlegetjenesten og samlokalisering av somatiske og psykiske helsetjenester er gode tiltak for å bedre helsetilbudet til denne målgruppen, sier Stensrud.
Han er tydelig på at det forebyggende arbeidet ofte er utilstrekkelig, og at mennesker i ROP-gruppen har mange og samtidige utfordringer, som krever integrerte tiltak på tvers av tjenestenivå.
- Personer i ROP-gruppen opplever manglende tilhørighet, stigmatisering og utilgjengelige tjenester. Det er fortsatt mange områder å ta tak i for å forbedre livssituasjonen til mennesker med rus og psykiske helseutfordringer, kommenterer Stensrud.
Økt samarbeid og koordinering
Opptrappingsplanen fremhever behovet for bedre koordinering av tiltak mellom spesialist- og kommunehelsetjenesten.
Dette er et sentralt område som NKROP har jobbet med gjennom flere år. Tjenestens arbeid trekkes også frem flere steder i opptrappingsplanen.
- Det er lagt ned en betydelig innsats for å etablere ACT og FACT-team i Norge. Vi håper myndighetene fortsetter å videreutvikle ACT/FACT- og FACT-ung team, samt satse på å fremme integrerte tjenestemodeller. Dette er tiltak som treffer mennesker med ROP-lidelser svært godt, sier Stensrud og viser til forskning og evalueringer gjennomført av NKROP de seneste 10 årene.
Les mer: Forskning ved NKROP
Godt kunnskapsgrunnlag
Stensrud mener den nye opptrappingsplanen gir et godt grunnlag for videre arbeid og er positiv til at personer i ROP-gruppen vies oppmerksomhet.
- Opptrappingsplanen gir en forståelse av dagens situasjon og summerer godt opp problemområder på psykisk helsefeltet. Den gir også retning og innspill på tiltak for å bedre situasjonen, sier Stensrud.
Samtidig ser han utfordringene med å realisere målsettingene.
- Planen har gode intensjoner og mange gode refleksjoner rundt involvertes situasjon, for både brukere, pårørende og helsepersonell. Utfordringen ligger i å omsette opptrappingsplan til konkret handling til det beste for alle. Dessverre virker opptrappingsplanen å være for lite forpliktende, kommenterer Stensrud.
Krever ressurser og kompetanse
Det er behov for tiltak på mange nivå innen rus og psykisk helsefeltet. Det være seg alt fra tilrettelagte boliger, meningsfulle hverdagsopplevelser til etablering av tjenester som oppleves tilgjengelige av brukerne.
Rapporter og tilsyn viser at det er mye arbeid som gjenstår for å sikre gode tjenester innenfor fagfeltet, og dette vil kreve ressurser.
- Regjeringen foreslår å styrke psykisk helsevern med tre milliarder kroner. Det er mye penger, men antagelig for lite til å adressere alle utfordringer, sier Stensrud
Selv om opptrappingsplanen gir retning for å bedre situasjonen, vil manglende ressurser være en utfordring for å gjennomføre tiltakene i opptrappingsplanen.
- Økonomiske ressurser er viktig, men vel så viktig er tilgang på kvalifisert personell. Helsepersonellkommisjonen pekte i sin rapport på at helsetjenestene i fremtiden må prioritere mer og øke effektiviteten blant annet ved bedre samhandling mellom ulike tjenestenivåer, sier Stensrud.
Gode helsetjenester handler om økonomiske ressurser, personell og tjenester som arbeider kunnskapsbasert.
- Når en skal forme fremtidens helsetjeneste er det viktig å ha en oppmerksomhet på både kommune- og spesialisthelsetjenesten, og på brukerne av tjenestene. Et viktig bidrag for å skape fagutvikling er å sikre at det finnes miljøer som driver kunnskapsutvikling og kunnskapsformidling til nytte for brukere, pårørende og fagmiljøene, avslutter Stensrud.
Les planen: Opptrappingsplanen for psykisk helse (2023 - 2033)