Innhold i soningen, bedre helsehjelp, gode programmer blant annet mot vold, og bedre muligheter for kontakt med familie og nettverk, er noen av de tingene Maiken trekker frem.
- Jeg er veldig opptatt av at det må være et innhold i soningen, og det må være noe annet enn å drive med håndarbeid, sier Maiken, som i dag jobber i Røverradions uteredaksjon. Maiken er ikke hennes egentlige navn.
- Jeg tror ikke det skjer noen rehabilitering hvis man har det dårlig. På den andre siden, kan man ha det helt ålreit uten at det nødvendigvis foregår noen rehabilitering også, så man må ha flere tanker i hodet, sier hun.
Les også: Etterlyser bedre tilbud til kvinner i fengsel
Bedre helsehjelp
Maiken trekker frem helsetilbudet i fengselet som et viktig område. Terskelen for å få psykisk helsehjelp er blitt høyere i samfunnet generelt, og det er ikke noe bedre i fengselet.
- Man vet at det er høyere forekomst av diagnoser og traumebagasje blant innsatte enn ellers i befolkningen. For å ha rett til helsehjelp i spesialisthelsetjenesten, må man oppfylle formelle kriterier som tydelige diagnoser. Hjelpen burde også nå dem som ikke har en diagnose, men likevel sliter med psykisk uhelse, både for å unngå at folk blir sykere mens de sitter inne, men også for å rehabilitere til et bedre liv etter løslatelse. Kanskje kunne man bruke ideelle organisasjoner for å dekke noe av behovet som ikke dekkes av spesialisthelsetjenesten, sier hun.
Lite tilbud til voldsdømte kvinner
Kvinner som er dømt for vold får ikke hjemmesoning eller soning med elektronisk kontroll, såkalt fotlenke. Etter hvert som andre domfelte får alternative soningsformer, blir det en større andel voldsdømte og domfelte med psykiske utfordringer i fengslene.
- Jeg syns det er oppsiktsvekkende at man ikke har bedre tilbud til blant annet voldsdømte i fengslene. Det finnes noen sinnemestringskurs, men de tilbys stort sett i mannsfengsler. I kvinnefengsler er det noen tilbud i samarbeid med krisesentrene. Krisesentrene gjør en stor og viktig jobb, men de har utelukkende et utsattperspektiv. De jobber ikke med voldsutøvere. Det er jo mildest talt pussig å bare ha et tilbud til utsatte der det låses inne voldsdømte man mener å skulle rehabilitere, sier Maiken.
Les også: Feministisk perspektiv ved oppfølging av kvinner i rusmiljøet
For få og oppdelte programmer
Den tidligere innsatte forteller at hun har undersøkt hvilke programtilbud som finnes mot vold i fengslene. Hun mener det er for få programmer, og at tilbudene som finnes er for oppdelte.
- Det finnes noe forskning og programmer rettet mot miljøer som oppdragervold, omsorgsvold og æresvold. Det er alvorlig nok, men det aller meste av volden skjer i gråsonene, ikke i ytterpunktene. Jeg tror man må ta tak i hele spekteret, og ikke avgrense det til noen typer vold man skal drive voldsforebygging rundt, sier hun.
Det samme mener hun gjelder hvilke temaer man jobber med i rehabiliteringen.
- Jeg tror ikke det bør være ett voldstilbud, ett tilbud til dem med psykiske utfordringer og ett traumetilbud. Disse tingene går i hverandre, og bør sees i sammenheng. Mange jeg har møtt nevner også at de trenger hjelp og støtte til å reparere gamle relasjoner, bygge nye, og forsone seg med tap. Det henger sammen med både mental helse og rehabilitering til et krimfritt liv.
Dårlig erfaring med gruppetilbud
Gruppetilbud er hyppig brukt i kriminalomsorgen, men Maiken tror ikke det alltid er den beste løsningen. Hun har møtt medinnsatte som har opplevd at noe som ble delt i gruppen ble brukt mot vedkommende senere. Det blir ekstra sårbart og potensielt skadelig når man er innelåst sammen.
- Jeg tror individuelt tilpassede tilbud i et felt som ligger mellom spesialisthelsetjenesten og den ordinære programvirksomheten ville vært det beste, også i et rehabiliteringsperspektiv, sier hun.
Ny forskning: Skal se på psykiske lidelser blant kvinner i fengsel
Lite forskning og kunnskap
Maiken har ringte rundt på Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter (KRUS), som har ansvaret for å utdanne og kurse fengselsansatte, for å finne ut hvem som kunne noe om kvinnelige voldsutøvere der.
- Det var ingen. Det er lite forskning i Norge på kvinnelige domfelte og kvinnelige voldsutøvere. Det er et lite og tabubelagt felt. Men er det ett sted man burde bygge opp kunnskap og behandlingstilbud til denne gruppen, så er det vel innen kriminalomsorgsfeltet, sier hun.
