– Min opplevelse er at i møte med helsevesenet ligger redselen for å bli abstinent fremst i den rusavhengiges tankeverden. Derfor må vi aller først trygge pasienten på at han eller hun vil få god abstinensbehandling. Da vil pasienten slappe av, og videre kommunikasjon er mulig, sier Marit Myklebust.
Hun er utdannet sykepleier og ledet Gatehospitalet i Oslo fra 2004 til 2012. I dag er hun daglig leder ved Behandlingstunet i Fetsund, en tverrfaglig rusinstitusjon med avtale med Helse Sør-Øst.
– I møte med behandlingsapparatet er det mange rusavhengige som er redde for – og har erfaringer med – å ikke bli respektert. Det farger møtet med helsevesenet. I tillegg opplever ofte den rusavhengige både seg selv og omgivelsene som kaotiske. Dette må behandler være klar over, understreker Myklebust.
Må sette grenser
Selv om kunnskapen om abstinensbehandling har økt de siste årene, er det fremdeles enkelte som ikke tar abstinenser på alvor.
– Selv om en pilleavhengig ikke får abstinenser like fort som en heroinavhengig, må behandler raskt få på plass et behandlingsopplegg. Og så må det settes tydelige grenser, påpeker Myklebust.
Hun mener grensetting er like viktig som abstinensbehandling i møte med ruspasienter.
– Når man skal sette grenser ovenfor et annet voksent menneske, skal man gjøre det utrolig varsomt. Men manipulasjon og ønsket om å få mer medisiner enn nødvendig er en del av narkomaniens sykdomsvesen. Derfor må behandler være tydelig på at pasienten skal få den behandlingen som trengs, men ikke noe mer.
Tydelig ledelse trengs
Myklebust legger ikke skjul på at rusavhengige pasienter kan være utfordrende, særlig for helsepersonell med lite erfaring fra rusfeltet. Her har ledere en viktig rolle.
– Hvis jeg var avdelingsleder på en sykepleierpost, og jeg visste at hun som kom på kveldsvakt var litt uerfaren, ville jeg tatt med meg den uerfarne sykepleieren inn til pasienten og fortalt dem begge to om behandlingsopplegget. Og så ville jeg gitt sykepleieren klar beskjed om at pasienten ikke skal ha mer medisiner enn det som står oppført. Behandler må sette helt tydelig grenser, understreker Myklebust.
Kaotisk kommunikasjon
Pasienter i rus kan ofte oppleves som vanskelig å snakke med.
– Behandler må ha kunnskap om den kaotiske russituasjonen pasienten er i. Særlig hvis pasienten er i rus fra piller eller amfetamin, kan det komme en helt usammenhengende taleflom, forteller Myklebust.
Hun understreker hvor viktig det er at behandler er trygg på seg selv, sin rolle og sin kunnskap.
– Til en kaotisk pasient i rus, som snakker usammenhengende, må behandler være trygg nok til å si: «Jeg forstår ikke hva du mener. Nå får du 15 minutter til å roe deg ned, og så kommer jeg tilbake. Vil du at jeg skal ta med en kopp kaffe da?»
Myklebust mener at i samtale med pasienter i rus må behandler styre samtalen og stille helt konkrete spørsmål: Har du vondt i magen? Har du vondt i beina?
– Helsepersonell må øve på styrt samtale. Hvis man ikke har kunnskap om å kommunisere med mennesker i rus er det vanskelig å avsløre det egentlige helseproblemet, avslutter daglig leder ved Behandlingstunet.