Det er mye å lære av røykestatistikken. I 1997 sa mer enn én av tre av amerikanske tenåringer at de røykte sigaretter av og til. Ti år senere er det bare én av ti tenåringer som røyker innimellom. Tallene i Norge er sammenlignbare; det er langt færre unge voksne mellom 16 og 24 år som røyker daglig eller av og til i dag enn for ti år siden.
– Kampanjene mot tobakk har vært ekstremt vellykket. De utgjør gullstandarden for forebyggingskampanjer. Nå trenger vi å gjennomføre lignende kampanjer mot cannabis, fastslår Nora D. Volkow, leder av National Institute on Drug Abuse (NIDA), den ledende rusforskningsinstitusjonen i USA.
Les også: Overopphetet debatt
Cannabis og psykisk helse
Volkow er hovedtaler på den internasjonale konferansen om dobbeltdiagnose (ICDD) i Madrid i mars, og foredraget hennes handler om hvilke konsekvenser cannabis kan ha på adferd og psykisk lidelse. Tema er høyaktuelt. I mange land, også i Norge, er det sterke krefter som ønsker at cannabis skal bli lovlig. I USA har så langt 28 delstater legalisert marihuana.
Volkow minner om at lovlige rusmidler som alkohol og tobakk tar langt flere liv enn ulovlige narkotiske stoffer som amfetamin og opioider.
– Tilgjengelighet og sosiale normer avgjør hvor store negative konsekvenser et rusmiddel vil ha. Selv om det ikke er kommet nye bevis for at cannabis er ufarlig, har normene endret seg. Marihuana omtales som medisin. Og hvis noe er medisinsk, kan det jo ikke være farlig, i manges syn, påpeker Volkow.
Se ROP-TV: Rusmiddelforskning, ruspolitikk og cannabis
Ukontrollert eksperiment
Hun mener USA nå går inn i et stort, ukontrollert forskningseksperiment: Hva skjer med forbruket – og konsekvensene – av marihuana nå som rusmiddelet blir lovlig? I USA er det i dag flere tenåringer som røyker cannabis enn nikotin. Seks prosent av elevene på videregående skole i USA røyker marihuana daglig. I aldersgruppen 18-25 år er én av ti amerikanere dagligrøykere av marihuana.
I delstaten Colorado, som har ført den mest aggressive legaliseringspolitikken, har 30 prosent av aldersgruppen 18-25 år røykt marihuana den siste måneden. I Colorado fins det flere utsalgssteder for marihuana enn det fins Starbucks; tilgjengeligheten er ubegrenset.
Rusmiddelet mer potent
Det er grunn til den aller største bekymring, mener Volkow. Men for at bekymringene skal føre frem, slik at forebyggingskampanjer kan iverksettes, trengs solid dokumentasjon på at cannabis er helseskadelig. Volkow minner om at det bare var når forskere uomtvistelig kunne slå fast at røyking dreper, at arbeidet mot tobakk fikk støtte fra øverste politisk hold.
Nye studier i USA viser at dagens marihuana i snitt inneholder 12 prosent av det psykoaktive virkemiddelet THC, en dobling i styrke fra hva som var vanlig for bare ti år siden.
– Vi vet fra tidligere forskning at jo høyere konsentrasjonen av THC, jo større er risikoen for psykotiske reaksjoner. Hvis flere land legaliserer cannabis, må man tenke på hvilke konsekvenser dette kan ha for eksempel for mennesker med psykoselidelser, sier Volkow.
Les også: Økt risiko for primærpsykose med cannabis
Cannabis og gravide
I USA fins firma som markedsfører marihuana til gravide kvinner: De hevder at marihuana hjelper mot graviditetskvalme. Studier viser at 15 prosent av amerikanske tenåringer som er gravide røykte marihuana i første trimester. Forskning har vist at mødre som har røykt cannabis i løpet av svangerskapet, har flere fødselskomplikasjoner og får barn med lavere fødselsvekt enn mødre som ikke røyker cannabis.
– Vi vet at cannabis påvirker utviklingen av hjernen, og vi vet at flere psykiske lidelser har sitt utspring i fosterstadiet. Vi trenger mer forskning for å undersøke sammenhengen mellom mors bruk av cannabis i graviditeten og senskader i form av psykisk lidelse hos barnet, sier Volkow.
Se ROP-TV: Jørgen Bramness: Helseskader av cannabis
Påvirker motivasjon
Hun minner om at cannabinoider påvirker de delene av hjernen som styrer hjernens utvikling, hukommelse og kognisjon, koordinasjon og følelser. Volkow er særlig opptatt av at hjernens motivasjonssystem påvirkes av cannabis, og mener dette høyner risikoen ved rusmiddelet for brukere med psykiske lidelser som depresjon, schizofreni og ADHD.
– Vi trenger motivasjon for å overleve. Det er motivasjonssystemet som styrer vår lyst til å spise, formere oss, inngå relasjoner, knytte sosiale bånd og prestere, forklarer Volkow.
Hun sier videre at pasienter med depresjon, schizofreni og ADHD har symptomer som blant annet skyldes mangel på motivasjon: Manglende evne til å følge glede, lyst og mening og tap av energi og tiltakslyst.
– Hva skjer med disse pasientene hvis de bruker cannabis, som vi vet har en negativ effekt på motivasjonssystemet? Her trenger vi også mer forskning, sier Volkow.
Se ROP-TV: Hvordan motivere for endring i bruk av rusmidler?