- Hvis vi ser på tvers av litteraturen, ser vi gjennomgående at rus og personlighetsforstyrrelse er hyppig forekommende samtidig. Såpass hyppig at man snakker om at de har en felles årsaksforklaring, sier Katharina Morken. Hun er førsteamanuensis ved Institutt for Klinisk Psykologi, Universitetet i Bergen og leder for MBT-Rus teamet i Avdeling for Rusmedisin, Haukeland Universitetssykehus.
Morken forteller at det meste av litteraturen anbefaler at man har et samtidig fokus på rus og personlighetsforstyrrelse.
- Den modellen som har størst støtte er en modell der man ser for seg at personlighetsforstyrrelsen kommer før rusen og kan bidra til å forklare rusproblematikken hos pasienten. Det betyr ikke at det ikke finnes andre veier inn, sier Morken.
Håndterer vansker gjennom rusbruk
Morken og hennes kolleger har jobbet systematisk med personlighetsproblematikk blant ruspasienter siden 2008.
- De typiske vanskene ved personlighetsforstyrrelse er vansker i forhold til selvet, identitet, relasjoner til andre, det å håndtere nære relasjoner og å ta andres perspektiv. Det er mulig å håndtere noen av disse vanskene gjennom rusbruk. Mange med personlighetsforstyrrelse har også store utfordringer med impulsivitet. Det er knyttet opp mot rusbruk og en ukritisk atferd, sier hun.
- Hvis man ikke behandler selve problematikken og jobber med å håndtere følelser og relasjoner bedre, vil det være vanskelig å gjøre noe med ruslidelsen, sier hun videre.
Les også: Ble frisk av personlighetsforstyrrelse: Fikk god behandling
Flere ble rusfri
På Bergensklinikken, som det het den gangen, så de at det var en gruppe pasienter de ikke klarte å nå med de verktøyene de hadde på plass. Disse pasientene ble ikke bedre av behandlingen de fikk. Dette var en gruppe som så ut til å ha personlighetsrelaterte vansker.
- Vi bestemte at vi skulle etablere en pilot for å se om det hadde noe for seg å tilnærme behandlingen til disse. Vi begynte med en gruppe på 18 kvinner som hadde ustabil personlighetsproblematikk og samtidig ruslidelse. Kvinnene hadde store utfordringer og hadde hatt mange runder i behandling, uten å ha blitt bedre, sier Morken.
Hun understreker at de ikke kan generalisere med så små utvalg, og uten kontrollgruppe, men at de var veldig fornøyd med resultatene de fikk.
- Pasientene rapporterte utbytte i intervjuene og flere av dem uttrykte at de var fornøyd med endringene de hadde oppnådd. De beskrev ofte personlighetsmessige endringer og bedre evne til å mentalisere. Flere av pasientene var også blitt rusfri på etterundersøkelsen, sier Morken.
Nå har klinikken hatt et fullverdig MBT-Rus-team i mange år, og har også etablert en pilot på antisosial personlighetsforstyrrelse og rus.
- Vi har ikke ferdige resultater, men MBT ser ut til også å være en lovende tilnærming for denne gruppen, sier Morken.
Les også: Utredning av ungdom med personlighetsforstyrrelser
Blir ofte møtt med stigma i helsevesenet
Det er ofte mennesker med ustabil og antisosial personlighetsforstyrrelse som oftest har en ruslidelse i tillegg. Morken forteller at mennesker med antisosial personlighetsforstyrrelse ofte blir møtt med stigma i helsevesenet. Det kan gå ut over tilgangen de har til adekvat behandling.
- Folk blir ofte litt redde i møte med denne gruppen. Det er mennesker som har problemer med aggresjon, vold, impulsivitet og rus. Og så er det en del myter om at mennesker med antisosial personlighetsforstyrrelse ikke er mulig å gi terapeutisk behandling, sier Morken.
Les også: Personlighetsforstyrrelser i FACT
En tydelig modell
Hva er det egentlig med MBT som fungerer så godt for mennesker med personlighetsforstyrrelse?
Morken tror det handler om at det er en modell med en tydelig forståelse og beskrivelse av hva personlighetsproblematikk er, hvordan forstå det, og hvordan jobbe med det.
Terapeutene vet hva de skal gjøre i møte med pasienten.
- Så er det de faktorene jeg tenker MBT tilbyr, som gruppeterapikomponenten. Har du problemer med relasjoner, har du gjerne stort utbytte av å jobbe med andre i en gruppe. Du får øve deg på egenskaper og evner du trenger der ute, sier Morken.
Les også: Rus og personlighetsforstyrrelser
En transparent kultur
Hun legger også til at alle terapeutene har et felles språk, og at de har en transparent kultur hvor gruppeterapeuter og individualterapeuter samarbeider og behandler pasienten sammen.
- Vi jobber i team, ingen sitter alene. Vi eier forløpene sammen.
Terapeutene har også systematisk ukentlig videoveiledning med tilbakemeldinger fra kolleger.
- Og så har vi tilstrekkelig med tid. Pasientene får inntil tre år med behandling. Å jobbe med personlighetsforstyrrelse og rus tar tid, sier Morken.
Ikke utfordrende når man har kunnskap
På spørsmål om det er utfordrende å jobbe med denne pasientgruppen, svarer Morken at de ikke opplever det sånn.
- Mange tenker det er krevende å jobbe med både ruslidelse og personlighetsproblematikk, men det gjør som regel ikke mennesker som har kompetanse og erfaring med det. Vi kan kjenne på at vi blir redde, irriterte, trøtte, leie og oppgitt, men modeller som MBT og andre spesialiserte modeller har tatt høyde for det. Det er lagt inn rammebetingelser som skal hjelpe terapeuten med å håndtere motoverføring. MBT er en kompleks og teoretisk modell vi bruker for å forstå fenomenet, slik at vi vet hva vi skal gjøre og forstår hva det er som skjer, sier hun.
Anbefaler kunnskap om to typer
Morken tror det er nyttig for folk som jobber med mennesker med ruslidelse å ta med seg forståelsen av personlighetsproblemer.
- Vi er opptatt av at folk der ute skal mer aktivt forholde seg til personlighetsforstyrrelse. Vi er bekymret for at disse pasientene ikke får god nok behandling og ikke blir møtt på en god nok måte. Hvis man skal ta noen valg i hva man skal gi opplæring rundt personlighetsforstyrrelse på rusfeltet, anbefaler jeg informasjon og kunnskap om de to typene ustabil og antisosial personlighetsforstyrrelse.