Mye er skrevet om håp, hva det er og kan bety, blant annet innen religion, psykiatri og somatikk. Forskere er enige om at å bidra til (nytt) håp er en viktig del av bedringsprosesser for pasienter innen rus og psykiatri, og håp har en sentral rolle i mye av den nyere litteraturen om recovery.
Hull i forskningslitteraturen
Men hva er håp, hvordan opplever mennesker håp, og, ikke minst, hva kan inspirere til håp? Her kan dessverre ikke forskningslitteraturen innen ROP-lidelser gi mange svar. Det er skrevet svært lite om hva som bidrar til håp for personer med samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse. Stipendiat Knut Tore Sælør, ved Institutt for sykepleievitenskap ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold, håper hans doktorgradsarbeid vil bidra til å kaste lys over disse spørsmålene.
– Når vi vet hvor viktig håp er i bedringsprosesser, vil det åpenbart være nyttig å vite noe om hvordan vi som arbeider i tjenesten kan gi pasientene en opplevelse av håp, sier han om bakgrunnen for at han ble interessert i tema.
Håpefull tjeneste
Sælør har arbeidet som sykepleier innen psykisk helsevern i en årrekke, og han har videreutdanning innen rusavhengighetsproblematikk.
– ROP-pasienter møter mange organisatoriske og strukturelle utfordringer i behandlingsapparatet. Det er lett å bli desillusjonert, det kan av og til oppleves som håpløst for både pasient og behandler. Samtidig vet jeg av erfaring at det er mye håp i tjenesten, forteller han.
Les også: Gir håp om en bedre hverdag
Videre forskning
Første steg i Sælørs doktorgradsarbeid har vært en gjennomgang av hva som er skrevet tidligere om betydningen av håp for pasienter med dobbeltdiagnose. Litteraturstudien er nylig publisert i Advances in Dual Diagnosis, men reiste flere spørsmål enn den ga svar.
– Jeg fant ingen artikler som handlet spesifikt om tema håp i recovery for ROP-pasienter. Det overrasket meg, sier Sælør.
Neste skritt for stipendiaten er å intervjue brukere og ansatte i tjenesten om hva de legger i ordet håp, og hva de mener må til for å gi håp.
– Av og til møter vi mennesker i livssituasjoner hvor man lett kan anta at her er ikke håp. Men fra min kliniske erfaring vet jeg at vi av og til blir overrasket over hvem det går bra med. Folk mobiliserer håp i motgang. Vi kan aldri vite sikkert hvem som kommer til å bli bedre, derfor må vi forsøke å formidle at det er håp, mener Sælør.
Kilde: Knut Tore Sælør, Ottar Ness, Helge Holgersen and Larry Davidson Hope and recovery: a scoping review, Advances in Dual Diagnosis, vol. 7 no 2 (2014), pp. 63-72.