Det sier Erik Torjussen og Anne Stiansen som på vegne av Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder fører tilsyn med tilbudene til pasienter med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse i distriktspsykiatriske sentre (DPS).
Anne Stiansen er seniorrådgiver hos Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder. Hun leder tilsynsteamet der også Erik Torjussen er medlem, utnevnt av avbrukerorganisasjonen A-larm. For tiden tar de del i et landsomfattende tilsyn av tilbudene om utredning og behandling av pasienter med psykisk lidelse og mulig samtidig ruslidelse. Er behandlingen helhetlig, slik lover og forskrifter anbefaler?
Risiko for helseskader
Bakgrunnen for det landsomfattende tilsynet er en risikovurdering som Helsetilsynet gjorde i 2016 . Den viser at helserisikoen hos pasientgruppen med samtidige ruslidelser og psykisk lidelse øker
- ved manglende samtidig og integrert behandling i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB),
- dersom bruker/pasient ikke får tilpasset bolig (inkludert ikke tilpasset innholdet av tjenester i boligen) og
- dersom utredning, vurdering og diagnostisering av somatisk og psykisk helse og rusavhengighet mangler.
Høsten 2017 har foreløpig 12 kommuner, og 6 DPS-er i Norge hatt tilsyn. Tilsynet skal pågå ut året 2018 og omfatter utredning, diagnostisering, behandling og avslutning av behandling. En foreløpig oppsummering av fra fire DPS i Helse Vest (Bjørgvin DPS, Stavanger DPS, Haugaland DPS og dagklinikken til Helse Førde) konkluderer med at ledelsen ved tre av de fire behandlingsstedene ikke har lagt til rette for at pasienter med psykisk lidelse og mulig samtidig ruslidelse blir utredet og tilbudt samordnet og eller integrert behandling.
Lov og forsvarlighet
Tilsynene skal avdekke om lovkrav følges og at tjenestene er forsvarlige.
— Tilsynet undersøker om helseforetaket eller kommunen sikrer at kravene i helselovgivningen er oppfylt gjennom systematisk styring og kontroll og om forsvarligheten kan forbedres, for eksempel ved å følge nasjonale faglige retningslinjer nøyere.
I dette tilfellet gir Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse – ROP-lidelser anbefalinger til tjenestene om hva forsvarlig behandling og oppfølging kan eller bør innebære.
— I lys av dette er det veldig betenkelig at ROP-retningslinjen i det alt vesentlige ikke er kjent der det har vært tilsyn, sier Erik Torjussen.
Rusmidler under radaren
Konklusjonen av teamets seneste tilsyn ved DPS Solvang var at fokuset på å kartlegge og utrede mulig samtidig ruslidelse var svakt.
— I 13 av 15 journaler har ikke DPS-et fulgt opp mulig rus- og avhengighetsproblematikk hos pasientene med en mer systematisk utredning. Dette funnet ble også bekreftet i intervjuer med brukere, opplyser Anne Stiansen.
Erik Torjussen er opptatt av hva han betegner som bagatellisering av pasientenes rusmiddelbruk. Vurderingen av hvilken rusbruk som er helseskadelig snevres inn til bruk av enkelte illegale rusmidler.
— Skal vi utelukke at bruk av alkohol, anabole androgene steroider og avhengighetsskapende legemidler kan føre til helseskade? spør han. — I journaler og utredninger virker det som om til dels omfattende alkoholbruk ses på som «normalt». Derved blir heller ikke motivasjon for endring kartlagt.
— Når mønstre i pasientens rusbruk går under radaren risikerer vi at noen pasienter ikke får rett hjelp til rett tid. I tillegg kommer faren for at en ikke fanger opp volds- og overdoserisiko der det er en tydelig indikasjon, sier Anne Stiansen.
Ulike definisjoner av integrert behandling
Også når det gjelder anbefalinger om helhetlig og integrert behandling av pasientgruppen med dobbeltproblematikk hersker det uklarheter.
— Definisjonen av integrert behandling er ikke lik over alt, fastslår Anne Stiansen. — Det er også ulike oppfatninger av når henholdsvis TSB eller Psykisk helsevern skal ha hovedansvar for behandlingen, særlig når det gjelder ansvar for pasienter med lettere psykiske lidelser og rusproblemer.
Brukersamtaler som metode
I tillegg til å innhente systematisk skriftlig dokumentasjon fra tjenestestedene benytter teamet samtaler med pasienter og brukere som metode for å skaffe seg førstehåndskunnskap fra brukerne av tjenestene. Samtaler med brukere skal ikke gi teamet gir fasiten, men «gi retning» på temaer som undersøkes nærmere gjennom mer formell undersøkelsesmetodikk. Intervjuer kan styrke eller svekke funn herfra.
– I dette tilfellet tenkte vi for eksempel på muligheten av at behandlerne faktisk kartlegger og følger opp ruslidelser hos DPS-pasientene, men at vi ikke fanget det opp fordi det ikke var dokumentert. Samtaler med brukere bekreftet imidlertid at det ikke var tilfelle, sier Stiansen.
Personavhengig praksis
Anne Stiansen er ikke ukjent med dårlig etterfølgelse av vedtatte rutiner og prosedyrer i helsesektoren på rus- og psykisk helseområdet.
— Det tillates mye «privat praksis» i disse tjenestene med lite oppfølging av hvorvidt og hvordan den enkelte ansatte gjør det som er bestemt. Det fører til store forskjeller mellom helsetilbud avhengig av hvilken behandler pasienten møter. Uten fokus på rutiner og prosedyrer øker risiko for at vesentlige opplysninger om pasienten ikke blir belyst. Rutiner og prosedyrer er også et godt virkemiddel når vi skal evaluere og forbedre praksis, minner hun om.
I dag har mange helsetjenester uforholdsmessig sterkt fokus på utføringen, i forhold til planlegging, evaluering og forbedring. Svaret på utfordringer ligger ikke alltid i å «gjøre mer»!
Brukerrepresentant i tilsyn
Helsetilsynet har satt seg fore å utvikle arbeidsmåter som skal bidra til at brukernes erfaringer og kunnskap blir brukt mer og bedre i alle tilsynsaktiviteter, som ledd i et toåring prosjekt som skal evalueres av SINTEF.
Foreløpig er Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder ett av to fylkesmannsembeter der bruker- og pårørenderepresentanter deltar i tilsynsteamet på lik linje. På generelt grunnlag sier Torjussen at han opplever at journaler og styringsdokumenter som de gjennomgår, har sterkt fokus på sykdommen og hva som skal skje i behandlingen.
– Jeg ser lite spor av den tverrfaglige verden pasienten er del av. Det er liten tanke om hvilken rolle familie, barn, venner, nettverk, økonomi, bolig, arbeid, utdanning og økonomi spiller for ham eller henne. Det er jo på disse områdene at endring skal skje!
Les mer:
Denne artikkelen ble første gang publisert hos Nasjonal Kompetansetjenste TSB 11.10.2017