Le - del - se

Del det i tre

Aasen mener selve ordet ledelse gir en god indikasjon på hva som er viktig for å bygge og vedlikeholde et godt arbeidsmiljø.

- Ta ordet ledelse og del det i tre. Da får du Le - Del - Se. I disse tre ordene ligger mye av nøkkelen til å skape gode arbeidsfellesskap, sier Aasen.

Hans første lederjobb var på en akuttpsykiatrisk sengepost i 2005. Siden den gang har Aasen fått bred ledererfaring fra alle nivåer i psykisk helsevern. Han har vært leder ved Psykiatrisk akuttmottak, Kronstad DPS, Betanien DPS og har siden 2019 vært klinikkdirektør ved Psykiatrisk klinikk.

I dette tidsrommet har det skjedd store endringer på feltet, men Aasen tror fortsatt det er rom for utvikling og forbedring, også med hensyn til arbeidsmiljøet.

- Jeg opplever at hele helsevesenet har blitt mer profesjonalisert. Vi har fått nye behandlingsmetoder, gode systemer for klinisk forskning, ny teknologi og bedre kompetanse generelt. Da jeg startet som sykepleier skrev vi pasientjournaler for hånd, manglet internett og både personalet og pasientene røykte inne på sykehuset. Det har skjedd mange positive endringer siden den gang.

Mange er bekymret over kapasitet- og ressursutfordringene i helse- og omsorgssektoren, hva tenker du om det?

- Tittelen på rapporten fra Helsepersonellkommisjonen er “Tid for handling”, jeg mener en mer passende tittel kunne vært: “Tid for samhandling”. Skal vi løse utfordringene nå og fremover må vi gjøre noe annerledes og vi må gjøre det sammen.

- Det kan for eksempel dreie seg om riktig fordeling av oppgaver og riktig bruk av kompetanse. I klinikken vår ble det i starten av pandemien etablert rutiner for at neseprøver kun skulle utføres av lege. Mot slutten av pandemien var det slik at selv min 11 år gamle sønn kunne utføre denne oppgaven hjemme. Dette er bare et enkelt eksempel på at vi ofte har rom for å optimalisere bruken av ressurser, kommenterer Aasen. 

Les også: Legger til rette for gode utskrivelser

Le sammen

Tilbake til første stavelse i ordet ledelse - le.

- Jeg har tro på at en god latter forlenger arbeidslivet. Når man jobber tett på lidelse og død så er det viktig å kunne trives midt i alvoret. Stå sammen i situasjonene. Dele og skape arbeidsglede. Når det er sagt, så må humor alltid brukes på en balansert måte. Vi skal le med hverandre, ikke av hverandre.

I dette ligger også det med å skape psykologisk trygghet, som Aasen mener er et viktig grunnlag for innovasjon og utvikling.

- Det er viktig å legge til rette for en åpen og god dialog, hvor det er rom for å komme med kritiske innspill og forslag. Skape rom for kreativitet. Det er vist gjennom forskning at dette er et viktig fundament i effektive team, og det kjenner jeg meg godt igjen i.

- Det er et uttrykk som heter “skapende motstand” - Hensikten er å bryne egne ideer mot kritikk og motforestillinger. Ideene trenger å finslipes ved at ansatte bruker sine kritiske blikk til å se etter hva som kan forbedres. Her må vi ledere være på! Det krever aktiv innsats for å etablere arenaer for å gi og motta konstruktiv kritikk. Psykologisk trygghet er en av grunnsteinene her, mener Aasen.

- Jeg pleier å si at medarbeidere har to jobber: du skal gjøre jobben og samtidig ivre etter å gjøre den litt bedre.

I Helse Vest har de tatt grep og etablert forbedringsteam ved alle enheter. Disse ledes av forbedringsagenter, som får utdanning og veiledning sentralt i helseforetaket.

- Som ledere har vi en plikt til å planlegge, gjennomføre og evaluere. Vi må sette ting i system for å sikre kontinuerlig forbedring. Å endre en vane tar etter sigende 65 dager. Om jeg bytter klokka fra venstre til høyre håndledd kan jeg fort gi opp etter to dager fordi jeg synes det er ubehagelig. Endringer tar tid og det kan være litt ubehagelig, men vi må holde ut, og stå i de ubehagelige følelsene underveis, for å nå målet.

Les også: Vi tar tempen på helsefellesskapene - Hva har de fått til?

Del utfordringene og mulighetene

Et annet råd fra klinikkdirektøren er å dele, både internt i arbeidsfellesskapet og med rammesettere.

- Sats på et godt trepartsamarbeid! I samarbeid med dyktige verneombud og tillitsvalgte kan man få til mye. Her vil jeg også si at både formelle og uformelle arenaer er viktige.

Videre er Aasen opptatt av å løfte frem eventuelle problemer og utfordringer, fremfor å feie dem under teppet.

- Jeg tror ikke folk vil bruke tiden sin på å gå rundt å være misfornøyde. Møter man på utfordringer, og det gjør man, så er det viktig å få løfte alt frem og snakke om det. Sette tydelig ord på hva problemet er.

- Her tenker jeg også det er viktig å ikke «vente» på ledelsen. Har man som ansatt oppdaget et problem og vet hvordan man kan løse det – løs det! Det kan fort bli for mange «topptunge» prosesser til tider.

Se de ansatte

Helsepersonell står i krevende situasjoner, hvor ulike interesser kontinuerlig må vektes og vurderes. Aasen anerkjenner at ansatte kan ha krevende arbeidshverdager og at det er mange ulike forhold å ta hensyn til.

- Oppdraget vårt er å hjelpe mennesker til å bli friske eller å leve så godt de kan med lidelsen sin. Det er også del behov samfunnet ønsker at vi skal dekke, som vi kanskje ikke kan prioritere.

- Videre har vi dilemmaet med pasientsikkerhet versus å sikre arbeidsmiljøet til de som jobber med pasientene. Helsetilsynet kan for eksempel rette kritikk for manglende pasientsikkerhet, mens arbeidstilsynet kan påpeke mangler på ansattsikkerhet. Vi ledere må se alt i en sammenheng og det kan være en krevende balansekunst, sier Aasen.

Han mener det er spesielt viktig å vise forståelse for de ansattes situasjon.

- I psykisk helsevern møter vi mennesker som ikke alltid vil ha den hjelpen som vi ønsker å tilby. I klinikken vår har mange pasienter behov for behandling på tvungent psykisk helsevern. Dette kan være krevende situasjoner for de ansatte å stå i.

- Refleksjon over det du gjør, og det du opplever betyr alt for videre vekst og modning som helsepersonell. Det er viktig at man som leder ser denne dimensjon og gir tid til dette, avslutter han

Les også: En bra dag på jobb