– Lær ungdom å holde ut negative følelser

Mehlum er leder for Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging (NSSF).

Blod tok vekk vonde følelser

En undersøkelse fra 2012 blant 11 400 15- og 16-åringer i Norge, viste at

9,5 prosent hadde forsøkt å ta sitt eget liv.

9,3 prosent hadde selvskadet.

5,0 prosent hadde gjort begge deler.

Ei jente i tenårene forteller hvordan hennes selvskading begynte:

”Jeg satt i skolegården og gnidde et glasskår opp og ned på armen. Det gjorde vondt, men smerten virket beroligende og den fokuserte mine følelser til ett sted på huden min. Og da jeg begynte å blø, var det som om alle de vonde følelsene bare rant ut av meg. Fra da av hadde jeg funnet min fluktrute. Jeg trengte ikke lenger å forholde meg til panikk, frykt, raseri eller sårbarhet, og ingen kunne nå meg eller skade meg. Jeg levde i en underlig, trygg og isolert verden”.

Registreres ikke

– “Villet egenskade” omfatter både selvmordsforsøk og selvskading. Hos tenåringer er dette en av de viktigste psykisk helse-relaterte årsakene til kontakt med legevakt og til psykiatrisk innleggelse, ifølge Mehlum.

– Villet egenskade er også den sterkeste risikofaktoren for senere selvmordsforsøk og selvmord. Mange i denne gruppen ungdom er i kontakt med barne- og ungdomspsykiatrien, helsesenter, PP-tjeneste og barnevern. Paradokset er at disse faginstansene i meget liten grad registrerer selvskading og selvmordsforsøk hos ungdommer, sier Mehlum.

Han tror mangelen på registrering først og fremst bunner i mangel på kunnskap og systematikk i å ta opp temaet med ungdommene som kommer til behandling.

Spør ungdommen

Lena-Maria Haugerud, leder av Landsforeningen for forebygging av selvskading og selvmord, oppdaget at datteren drev med selvskading da datteren var 13 år. Dette pågikk fram til hun var 16.

– Selvskadingen kan ha pågått en stund før jeg så det. Hvis vi kan bruke et ord som “enklere” på dette området, så er det de tilfellene der selvskadingen oppdages. En enda større utfordring er det når skadingen foregår uten at noen har mulighet til å hjelpe pasienten fordi skadingen foregår i det skjulte, sier Haugerud.

Lars Mehlums råd for å redusere varigheten av ubehandlet selvskading er:

Spør ungdom om de har skadet seg selv med vilje

Spør etter selvmordstanker og tidligere selvmordsforsøk

Gjør en systematisk screening ved første konsultasjon. Det er viktig at temaet blir systematisk tatt opp når ungdom henvises til spesialisthelsetjenesten.

Forskning viser at følelsesmessig reguleringssvikt ofte begynner i tenårene. Svikten viser seg for eksempel ved livskriser eller belastninger.

– Ikke all selvskading blant ungdom handler om alvorlig skjevutvikling. Men i mange tilfeller kan det være bakgrunnen. For å vite hvem disse er må helsepersonell som møter ungdom våge å snakke med dem om temaet, finne ut hva som ligger under, og hvordan vi kan hjelpe, sier Mehlum.

De vanligste formene for selvskading er kutting, brenning med sigaretter eller lighter, slag mot egen kropp, holde sår åpne, slag mot gjenstander, dunke hodet, selvpåført tatovering, skålding, trekke ut hår, bite seg selv og innta medikamenter, og skadelig bruk av kjemiske stoffer og alkohol.

Vil skremme

Et motiv for selvskading er ofte ønsket om å kontrollere eller regulere vonde følelser som angst, tristhet og spenning, finne ut om andre bryr seg, få hjelp, kommunisere, skremme, få en pause eller dø.

Mange ungdommer skammer seg over selvskadingen og ønsker å skjule den. Andre ønsker å ha selvskadingen for seg selv, fordi den kan ha en sterk effekt på reguleringen av negative følelser, eller forholdet til andre mennesker. Endel ungdommer kan ha en vaktsom, unnvikende eller avvisende holdning til hjelperes forsøk på å samtale om selvskadingen. Foresatte kan ha en tendens til å normalisere ungdommens adferd.

Er i følelsenes vold

Ungdommer som har problemer med å regulere følelser, reagere ofte mye sterkere enn andre på negative hendelser, og det tar det lengre tid å komme tilbake til et normalt følelsesleie. Når man er i følelsenes vold i lange perioder, er man ofte mindre i stand til å løse problemer og tåle stress, noe som ofte kan forverre situasjonen heller enn å forbedre den.

– Et viktig behandlingsmål er å lære ungdommene hvordan de skal holde ut negative følelser og mer effektivt regulere dem, sier Mehlum.