Forsker Jørgen Bramness har engasjert seg i debatten om interessekonflikter i norsk narkotikapolitikk. Her er hans debattinnlegg, som ble publisert på nrk.no.
"Lydnivået i den norske debatten om cannabis og cannabispolitikk er høyt, engasjementet stort – og interessekonfliktene flere. Det siste eksempelet på de mange eksperter som kaster seg frem med bastante meninger er reaksjonene på politioverbetjent Bård Dyrdals utspill om reformasjon av norsk narkotikapolitikk. Norsk Narkotikapolitiforening (NNPF) har gått til kraftig motangrep.
I en kronikk på nettstedet politiforum tar politioverbetjent Bård Dyrdal til orde for reform i norsk strafferettspraksis med hensyn til hvordan vi forholder oss til andre rusmidler enn alkohol. Han mener vi bør avkriminalisere all narkotika og legalisere noen mildere stoffer. En slik debatt er rimelig og nødvendig. Norsk narkotikapolitikk bør diskuteres. I samme kronikk stiller Dyrdal også spørsmål ved legitimiteten til Norsk Narkotikapolitiforening (NNPF) som deltager i debatten.
Påvirker våre meninger
Dyrdals spørsmål er betimelig. Det er nyttig å stille spørsmål til hvilke drivkrefter som former våre standpunkt til cannabis. I debatten er det ønsker om mer bruk, mer rus, mer penger, mer personlig frihet, mer effektivt politiarbeid, mer ressurser, ja, tilsynelatende mer av alt.
Vi som kjenner cannabisdebatten fra medisinsk side vet at på dette området er interessekonfliktene utallige. Forskningsresultater blir hevet rundt. Et lite hint om bivirkninger blir brukt til å vise at cannabis er forferdelig, mens en medisinsk effekt blir brukt til et overveldende argument om legalisering.
Erfaringer fra USA
Fra USA er det interessant å se på lobbyvirksomheten som følger i kjølvannet av medisinsk cannabisbruk. Etter hvert som medisinsk cannabis har vokst seg til en milliardindustri får tilhengere av legalisering motstand fra uventet hold. For dem som driver med medisinsk cannabis vil legalisering bety kroken på døra. De man kunne tenke seg ville være de fremste forkjemperne for liberalisering (marihuanaapotekene,) blir i stedet motstandere av legalisering. I sannhet et eksempel på at pengene rår.
Også amerikanske myndigheter bruker økonomiske argumenter for legalisering. Det fremste argumentet er økte skatteinntekter. Personlig frihet til å nyte sin rus i fred og unødvendig bruk av politi og justisvesen kommer langt ned på lista over argumenter. Cannabis-økonomien vil om noen år kunne konkurrere med andre lønnsomme bransjer som alkohol og tobakk, det er klart myndighetene vil ha sin del av kaka.
I politiets interesse
Det er ikke overraskende at det også finnes andre, underliggende interesser som driver debatten. At norsk politi, her representert ved NNPF, kan ha slike interessekonflikter er noe flere har antydet. Professor ved Politihøgskolen Paul Larsson har i flere innlegg pekt på at norsk narkotikapolitikk har gitt norsk politi enorme ressurser i form av penger og stillinger. Ambisjonene i narkotikapolitikken har klart utvidet metodene politiet har fått lov å bruke innen overvåkning og etterretning. I tillegg har narkotikakriminalitet bidratt til å gjennomføre «enkle» arrestasjoner og oppnå høy oppklaringsprosent.
Vi må nok kunne snakke om interessekonflikter også her.
Stadig fler tar til orde for en endring av lovgivningen rundt dagens illegale rusmidler. Selv vi som ønsker minst mulig bruk av rusmidler må kunne delta i en debatt om lovverkets reguleringer har bidratt til å oppnå forebyggingsmålet.
Politioverbetjent Bård Dyrdal legger opp til en edruelig debatt om mål og midler i norsk narkotikapolitikk. La oss ta den debatten, og la oss unngå å grave oss ned i skyttergraver med interessekonflikter som uuttalt motivasjon."