Fra 2013 til i dag, har antall overdoser blant kvinner doblet seg fra 55 til 100. Det er ingen dobling i samme tidsrom blant menn. Rundt halvparten av kvinnene som døde av overdose i 2020, hadde ikke illegale rusmidler i blodet. Det ble funnet ulike medikamenter som kan fås på resept. I tillegg ble det i en del tilfeller funnet alkohol. Til sammen var det 324 overdosedødsfall i Norge i 2020.
- Jeg lurer på om dette er en begynnelse på en langsiktig trend hvor også kvinner kommer i større grad inn i og preger overdosebildet, sa Thomas Clausen, professor og senterleder ved Senter for rus- og avhengighetsforskning (SERAF) under Actis Desemberkonferansen 2021. Tema var kvinner og rus.
For 20 år siden, var heroin hovedårsaken til overdosedødsfall. 8 av 10 overdoser involverte opioider. De som ble rammet, var unge menn, injeksjonsbrukere og blandingsrusbrukere.
Fortsatt er opioider involvert i 8 av 10 overdosedødsfall, men i dag er det smertestillende legemidler som dominerer. Heroinoverdoser er på en fallende trend.
Kvinner skiller seg ut
Kvinneoverdoser skiller seg fra menn på flere punkter:
- Kvinner har høyere gjennomsnittsalder enn menn ved overdose. Kvinner er i snitt 47,6 år mens menn er 43,2 år.
- Typisk kvinnelig overdose består av sterke smertestillende som oksykodon, gjerne i kombinasjon med sovemedisin, antidepressiva og alkohol.
- Kvinnene har ofte fått medikamentene på resept av legen.
- Mange er utenfor arbeidslivet, gjerne uføretrygdet, har høyere formue enn ved de klassiske overdosene, bor utenfor de store byene, har ulike smertediagnoser og depresjon.
- Kvinner dominerer blant de som begår selvmord med rusmidler. Da er det snakk om opioide piller. Rundt 30 av de 100 kvinnene som døde av overdose i 2020, var selvmord med smertestillende medikamenter.
Les også: Vellykket overdoseforebyggende arbeid ved ARA i Nord-Trøndelag
Etterlyser nye tiltak
Clausen er bekymret for utviklingen, og han tror vi vil se en økning i antall dødsfall med sterke smertestillende piller fremover. Det vil involvere flere kvinner og en eldre del av populasjonen enn det vi har vært vant med tidligere.
- Nesten alle tiltak som har foregått de siste 10 til 15 årene er rettet mot heroinoverdosene og den mannlige delen. Jeg tenker at vi har behov for tiltak som er tilpasset den nye forståelsen av hva overdoser er, sier han, og understreker at vi fortsatt trenger de tiltakene som allerede eksisterer.
- Vi trenger både de eksisterende tiltakene slik de ligger i Nasjonal overdosestrategi, og forebygging av dødsfall som er knyttet til LAR-legemidlene (Legemiddelassistert rehabilitering), sier han.
Les også: 7 tips til forebygging av overdoser i kommunene
Trenger annen type behanding
Clausen foreslår flere tiltak for å nå kvinnene som er i risiko for overdose.
- Vi må tilby avhengighetsbehandling for de som har utviklet avhengighet til de smertestillende pillene. Vi trenger også en kompetanseheving blant de som skriver ut smertestillende piller for kroniske smertelidelser, hvor de i større grad søker alternativer til behandling enn de sterke pillene. Vi har en nasjonal veileder som nokså nylig er revidert når det gjelder behandling av kroniske smerter. Kanskje må vi igjen se på den, sier Clausen.
Senterlederen understreker at ved overdoser som er definert som selvmord, er tiltakene noe helt annet enn ved ulykkeoverdose med heroin.
- De som tar selvmord har som regel alvorlig psykisk lidelse og kanskje depresjon i bunn. Da er det tilgang på psykiatrisk behandling, uten for lang ventetid som er tiltakene.
- Det kan hende at det å legge inn en kjønnsdimensjon i forståelsen av overdosefenomener og forebygging av dette vil være en fornuftig strategi fremover, avslutter han.