Ambulante team skal være et reelt alternativ til innleggelse for mennesker i krise. Henvisningsplikten og krav om egenandel blir til hinder for dette, skriver Ekspertrådet i Kompetansetjenesten ROP i en uttalelse på NAPHAs nettsider.
Artikkelen er skrevet av Liv Jerven, enhetsleder i Sykehuset Innlandet, Morten Brodahl, erfaringskonsulent i Kompetansetjenesten ROP og Harald Aasen fra Norsk Psykologforening på vegne av Kompetansetjenesten ROPs ekspertråd.
Her er uttalelsen i sin helhet:
«Ambulante akutt-team innenfor psykisk helse skal, som navnet tilsier, gi akutt hjelp til mennesker i krise. Det er snakk om pasienter som er så dårlige at det vil være fare for liv og helse om de ikke får den hjelpen de trenger der og da. I tillegg har den det gjelder ofte en kaotisk hverdag og dårlig økonomi. Ekspertrådet i Nasjonal kompetansetjeneste ROP mener at henvisningsplikt til akutt-teamet og krav om egenandel for behandling fra teamet svekker helsetilbudet til en svært sårbar gruppe.
Bekymret for konsekvensene
Siden våren 2015 har ambulante akutt-team blitt pålagt å kreve henvisninger for å kunne yte hjelp. I tillegg skal teamene kreve egenandel for alle konsultasjoner, unntatt telefonkonsultasjoner. Ekspertrådet er bekymret for hvilke konsekvenser henvisningsplikt og egenandel kan ha for personer med samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse.
Akutt og i nød
Ambulante akutt-team skal yte tjenester til pasienter i akutt nød. Pasienter som henvender seg til akuttpsykiatrien opplever i stor grad å ha kaos rundt seg. Ikke minst kan enhver byråkratisk hindring oppfattes som en uoverstigelig mur når pasientene har det som vanskeligst. Når man møtes med formalkrav om hvordan man skal gå frem for å få den hjelpen man trenger, kan dette enkelt oppleves som avvisning. Å føle seg avvist av hjelpeapparatet kan igjen føre til økt motløshet, passivitet, tilbaketrekning og manglende motivasjon til å søke hjelp.
70 prosent av pasientene som henvender seg til de ambulante teamene oppgir at de har suicidale tanker. Mange har tidligere selvmordsforsøk bak seg. I en akutt krise tåler mange lite motstand før de opplever «alt» som håpløst. Faren for å skade seg selv alvorlig eller «lykkes» med selvmordsforsøk er høyst reell. Derfor er det viktig at pasientene blir møtt på en måte som utløser hjelp raskt og ubyråkratisk.
Krever samhandling
Da kravet om henvisning til akutt-team ble innført, var begrunnelsene blant annet å sikre at pasienten ikke «hopper over» et nivå i hjelpetjenesten, å involvere og ansvarliggjøre fastlegene og hindre at spesialisthelsetjenesten gjør «kommunale» oppgaver.
Ekspertrådet er godt kjent med behandlingstilbudene kommunene har til innbyggere i akutte kriser. Det er store forskjeller i tilbudene. Noen kommuner har kommet et stykke på vei, mens andre har en lang vei å gå før kvaliteten på tjenester til brukere med rus- og/eller alvorlig psykisk lidelse er god. Det er pasientens helsetilstand som avgjør hvilket tjenestenivå som skal løse oppgaven. I akutte psykiske kriser er det et mangfold av problemstillinger som krever samhandling mellom pasient, pårørende, NAV, fastlege, psykisk helse i kommunen, barnevern og DPS.
Pasienten har definisjonsretten
Ekspertrådet ønsker å understreke at det er pasienten som har definisjonsretten til eget problem. Det er gunstig at den enkelte selv kan bestille en tjeneste og opprettholde eiendomsretten til beskrivelsen av sine problemer. Personen og behandlerne vil gjennom dette raskere komme fram til en felles forståelse av mulige løsninger. Eierskap til egne problemer gjør at den det gjelder trenger mindre hjelp fra spesialisthelsetjenesten. Ekspertrådet mener at man bør unngå henvisninger som inngangsbillett til ambulante akutte team.
Ambulante team skal være et reelt alternativ til innleggelse i psykisk helsevern. For å unngå innleggelser må oppfølgingen fra akutt-teamet som oftest være tett, ofte opptil flere kontaktpunkter per dag. En egenandel på 345 kroner daglig, som er dagens sats vil raskt bli dyrt for pasienten. Siden innleggelser i psykisk helsevern er gratis for pasienten, er det sannsynlig at pasienten vil velge/ønske seg innleggelse framfor hjemmebehandling i en akutt krise. De ambulante teamene vil ikke lenger kunne være det reelle alternativet til innleggelse, med de uheldige konsekvenser det kan ha for den enkelte pasient.»