Kriminalitet og rus blant unge

Samspillet mellom rus og kriminalitet

Kriminalitet og bruk av rusmidler henger ofte sammen. Det er imidlertid ikke helt klart hvordan samspillet arter seg. I sin nyeste forskningsartikkel forsøker stipendiat Regine Bakken å belyse denne problemstillingen blant unge som er inne til rusbehandling.

Bakken er doktorgradsstipendiat ved Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse (NKROP) og jobber med et forskningsprosjekt om rusmiddelavhengighet blant unge. I sin nyeste studie har hun sett nærmere på kriminell tankegang blant 407 unge voksne i alderen 16-29 år, som var inne til rusbehandling i perioden 2011 - 2016. 

Hvorfor er det interessant å studere kriminalitet blant unge som mottar rusbehandling?

- Kriminalitet og rusmidler henger gjerne sammen, men man har ikke helt klart for seg hvordan. Det finnes noen studier om kriminelle tankemønstre, men disse studiene er gjort på voksne og personer som soner i fengsel. Det har derfor vært ønskelig å se på disse tankemønstrene blant yngre, som ikke soner i fengsel, men som er i rusbehandling, forteller Bakken.

Kriminell tankegang

Målet med forskningen har vært å undersøke hva som kjennetegner unge som kommer i rusbehandling, deriblant deres tendens til kriminell tankegang.

Hva er det dere faktisk har målt?

- I denne studien har vi ønsket å studere kriminell tankegang blant unge som er inne til rusbehandling. Det vil si hvilke holdninger og verdier disse ungdommene uttrykker knyttet til kriminalitet. Summen av disse er assosiert med høyere risiko for kriminalitet.

- I studien har vi benyttet et kartleggingsskjema som heter PIKT-test (Psykologisk Invertering av Kriminelle Tankemønstre), utviklet av Gunnar Bergstrøm og Glenn Walters. Skjemaet ble brukt som en del av rutinekartleggingen ved institusjonen deltakerne ble rekruttert fra. Det er validert til bruk for en voksen populasjon, men siden det allerede var i bruk i institusjonens krimprogram og det ikke finnes noe tilsvarende for en yngre målgruppe, valgte vi å gjennomføre studien med data innhentet med dette skjemaet, sier Bakken.

Hun og medforskerne har med disse dataene sett nærmere på om graden av kriminell tankegang varierer med hensyn til rusdebut, kjønn, alder og type rusmiddelbruk.

Les mer: - Med FACT ung fulgte det en ro og en trygghet

Funn av betydning

Bakken var ikke overrasket over funnene, men forventet ikke at så mange som 7 av 10 skulle ha en slik tankegang. Unge, som er avhengig av opioider og sentralstimulerende stoffer, var blant de som viste høyere grad av kriminell tankegang.

- Alvorlig rusmiddelbruk har negativ effekt på unges atferd, og innebærer ofte at de havner i miljøer med kriminalitet. Aktiv og omfattende rusmiddelbruk koster penger, samtidig kan atferden føre dem lengre unna tryggere miljøer, som igjen er med på å forsterke et negativt atferdsmønster, sier Bakken.

Videre viste dataene i studiene et annet mønster for jentene, enn for guttene. De var i mindretall i utvalget, og utgjorde under 30 % av de 407 respondentene. Det stod imidlertid dårligere til med jentene.

- Vi fant at jentene ofte ruset seg på hardere stoffer og hadde større psykiske helsevansker, sammenlignet med gutta. De skåret i snitt noe lavere på PIKT-testen enn guttene. Dette kan likevel indikere problemer.

- Når jentene først etablerer et slik tankesett får det større konsekvenser for dem, blant annet en høyere risiko for å bli ekskludert fra det sosiale miljøet. Jenter som kommer inn i rusbehandling bærer ofte med seg mer traumer, kommer fra hardere rusmiljøer og har større risiko for å få flere traumer grunnet miljøene de havner inn i. De sliter rett og slett mer, kommenterer Bakken.

Les mer: Hva kjennetegner de unge det går bra med etter rusbehandling?

Må følges opp samtidig

Bakken er opptatt av at behandlingsinstitusjoner for unge med ruslidelser tar tak i og jobber med faktorer som er med på å opprettholde kriminell atferd. 

- Mange kan ha en bevissthet om at de unge har utfordringer med kriminalitet, men det blir kanskje ikke til at man konkretiserer hvordan man skal jobbe med det, og hvilken betydning den kriminelle tankegangen har.

- Det er viktig å forebygge at unge med rusmiddelmisbruk fortsetter med kriminelle handlinger. Økt eller vedvarende kriminalitet vil være med på å understøtte videre rusbruk. Etter hvert etablerer de unge strategier som forhindrer dem i å leve normale liv. Det vil innskrenke mulighetene for gode relasjoner, utdanning, fast jobb, verv og så videre.

Les mer: Slik møtes unge med rus og psykiske utfordringer i Gamle Oslo

Bakken mener det er mange innganger til å jobbe med kriminell tankegang, og det kan gjerne gjøres som en integrert del av den øvrige behandlingen. Det viktige er at det vies oppmerksomhet og at behandlingsapparatet er bevisst på sammenhengene.

- Ved arbeid med psykisk helse jobber man også med tankemønstre, handlinger og konsekvenser. I dette er det en del overlapp mot dette med kriminell tankegang. Man kan jobbe med å forstå sammenhengen mellom disse tingene og dermed komme i posisjon til å bryte de selvforsterkende onde sirklene som opprettholder problemene. Hjelp til å etablere velfungerende og gode sosiale nettverk er selvsagt også viktig, sier Bakken.

Hun tenker at funnene i artikkelen er spesielt aktuelle for alle som jobber med unge voksne under 30 år som har rusmiddelutfordringer. Funnene er imidlertid også interessante for øvrige instanser som jobber med målgruppen barn og unge.

- Rusbruk, psykisk uhelse og kriminalitet må følges opp samtidig, avslutter Bakken.

Forskningsartikkelen Criminal thinking and psychosocial characteristics among young adults entering residential substance use treatment er publisert i tidsskriftet Nordic Studies on Alcohol and Drugs.