– ACT-team opererer i krevende juridisk terreng. Utfordringene er blant annet knyttet til organisering av teamet, pasientkontakt, journalarbeid og dokumentasjonsplikt, fortalte teamleder Kristoffer Lein Staveli fra ACT-Tiller da han deltok på den andre samlingen i opplæringsprogrammet i ACT/FACT-metoden i Oslo i begynnelsen av september.
Les også: Opplæring i ACT/FACT
Noen av de ansatte i ACT-Tiller er kommunalt ansatte, andre er ansatt i spesialisthelsetjenesten. I tillegg er ACT-Tiller et interkommunalt samarbeid, så det er ansatte fra tre ulike kommuner i teamet.
– Det er krevende når ansatte i samme team har forskjellig arbeidsgiver og ulike lønnsbestemmelser, sa Staveli.
Les også: Store forskjeller mellom ACT/FACT-team
Journaltrøbbel
At team-medlemmene er ansatt ulike steder skaper også store vansker når det gjelder tilgang til journaler. Kommunalt ansatte har ikke tilgang til spesialisthelsetjenestens journalsystem, og omvendt. Ansatte i én kommune har ikke tilgang til systemet i de to andre kommunene.
– Vi skal dokumentere det vi gjør. Men dokumentasjonsarbeidet blir unødig tungvint når vi ikke har tilgang til felles journal, påpekte teamlederen.
Tverrfaglighetens pris
Aktivt oppsøkende behandlingsteam (ACT) er et tilbud for mennesker med alvorlig psykose- og/eller bipolar-lidelse som det vanlige hjelpeapparatet ikke klarer å nå. Teamene skal være tverrfaglig sammensatt: I teamene arbeider blant annet sykepleier, psykolog, psykiater, sosionom og merkantilt ansatt – alle tilknyttet hver sin fagforening.
– Vi opplever at kravene i ACT-modellen taper i møtet med lokale behov og fagforeningenes krav, sa Staveli.
For eksempel, ACT-modellen krever egentlig et døgnåpent tilbud. Det er det ingen norske ACT-team som tilbyr, men ACT-Tiller hadde opprinnelig planer om å ha åpningstid fra klokken 08.00 til 22.00 hver dag. Imidlertid var dette ikke mulig å få til med arbeidstidsreglene som de ulike faggruppene i teamet har. Nå er teamet åpent fra 08.00 til 20.00 mandag til torsdag.
Les også: ACT-håndbok
Erfaringskonsulentens rolle
Ifølge ACT-modellen skal det også være medarbeider med brukererfaring i teamet. Ved ACT-Tiller har de to ansatte med brukererfaring i femti prosent stilling. Også her skaper jussen hodebry. Først i ansettelsesprosessen.
– Vi kan ikke spørre jobbsøkere om sykdomshistorie og erfaring med helsevesenet, men samtidig er det nettopp på grunn av denne erfaringen at de er kvalifisert til jobben. Det er et dilemma, påpekte Staveli.
En større utfordring er at det har vært vanskelig å få ansettelsesforhold i både kommune- og spesialisthelsetjeneste for erfaringskonsulentene. Løsningen er at de leies inn som konsulenter – men da har de ikke tilgang til journalene.
Les også: Ønsker opplæring i recovery og mestringsarbeid
Tvang belaster relasjonen
ACT-Tiller har i alt 90 brukere, hvorav 43 er på tvungent psykisk helsevern. Tvang kan belaste relasjonen mellom bruker og ansatt i teamet, understrekte teamlederen.
– Kanskje særlig for psykiaterne kan dette være en vanskelig dobbeltrolle. På mandag spiller behandler og bruker bowling, på tirsdag kommer samme behandler for å tvangsmedisinere. Det kan ta tid å bygge opp igjen relasjonen – kan hende skulle det være noen utenfor teamet som sto for tvangsmedisinering og –innleggelser, undret han.
Den vanskelige taushetsplikten
Lovpålagt taushetsplikt vanskeliggjør arbeidet på flere områder. Mange brukere har ikke gitt samtykke til at pårørende informeres – det gjør det vanskeligere å involvere pårørende. Andre brukere ønsker ikke at potensielle arbeidsgivere skal vite om sykdomshistorien – det gjør det vanskelig å forklare fravær eller varierende dagsform.
– Vi burde være mye bedre på å følge opp barna til brukerne i teamet. Der er det mange gråsoner. Hvor mye informasjon skal barna få? Hvor mye kan og bør de involveres? reflekterte Lein Staveli.
Les også: Gir individuell jobbstøtte