Rapporten «Kontroll av tvangsbruk i psykisk helsevern i 2016» gjennomgår kontrollkommisjonenes kontroll med, og behandling av klager på bruk av tvang, og fylkesmennenes behandling av klager på vedtak om tvangsbehandling.
Sett i forhold til folketallet var det store forskjeller i antall vedtak mellom helseforetakene.
Kontrollkommisjonen behandlet 315 klager på etablering eller opprettholdelse av tvungen observasjon mot 308 året før. Av klagerne fikk syv prosent medhold. På tvungent vern behandlet kommisjonen 2 315 klager, mot 2 673 året før. Dette siste gir en nedgang på 13 prosent. Samtidig har antall vedtak om tvungent vern gått opp. Klageprosenten har dermed gått ned fra 71 til 57 prosent. Nedgangen i antall klager har særlig kommet i Helse Sør-Øst og i Helse Nord. Det er en betydelig økning i Helse Midt-Norge, mens det er en svak nedgang i Helse Vest. Av klagerne fikk også her syv prosent medhold.
Flere på tvang i Helse Midt-Norge
Totalt 1831 personer hadde vært under kontinuerlig tvungent vern i minst ett år, åtte prosent fler enn året før. Raten økte betydelig i Helse Midt-Norge og noe i Helse-Sør-Øst. I de andre regionene gikk raten ned.
I 2016 behandlet Fylkesmennene 1130 klager på tvangsbehandling, syv prosent flere enn året før. Det ble fattet totalt 1133 vedtak, hvor hovedandelen gjaldt tvangsmedisinering. Det var store forskjeller i klageraten mellom fylkene, lavest i Hedmark og størst i Agder.
Les også: ACT-ansattes erfaringer med bruk av tvang
45 vedtak ble opphevet, og i 22 saker fikk klager helt eller delvis medhold. Ingen klager fikk medhold i Hedmark, Oppland, Buskerud, Nord-Trøndelag, Nordland, Troms og Finmark. I Sogn og Fjordane fikk 17 prosent medhold.
Les også: Måler hvordan pasienter opplever bruk av tvang
Lovendring gir trolig reduksjon i TUD
Resultatene rapporten viser til, gir en oversikt over situasjonen i 2016, altså før
endringene i Psykisk helsevernloven ble innført fra 2017.
– Det er verdt å merke seg at Kontrollkommisjonen i 2016 hadde en økning på 8% i
antall kontrollerte vedtak fra året før, og at hele denne økningen var relatert til
tvungent vern uten innleggelse (eller døgnopphold: TUD), sier forsker og faglig rådgiver i NKROP, Bjørn Stensrud. Han har forsket på tvang og tvungent psykisk helsevern utenfor institusjon (TUD).
Les også: Altoverskyggende tvang
Det var ingen økning i antall vedtak om innleggelser til tvungent psykisk helsevern i perioden. Videre var det 8% flere som hadde vært underlagt tvungent psykisk
helsevern minst et år, tre fjerdedeler av disse var underlagt TUD på registreringstidspunktet.
– Erfaringene etter at krav om samtykkekompetanse ble innført som tilleggsvilkår for etablering av tvungent psykisk helsevern er så langt at antall vedtak om TUD er kraftig redusert. Det blir spennende å se hvor mye når det kommer sikre tall på dette, og om reduksjonen i bruk av TUD har påvirket tallene for antall tvungne innleggelser i institusjon, fortsetter Stensrud.
Store regionale og lokale forskjeller i bruk av tvungent psykisk helsevern i Norge er en kjent problemstilling. Rapporten fremsetter ulike hypoteser for disse forskjellene: ulike ressurser innenfor spesialisthelsetjenesten, ulike behandlingskulturer og egenskaper ved lokalsamfunn inkludert befolkningens holdninger til psykiske lidelser og forekomst av slike lidelser.
– Det å arbeide godt med disse problemstillingene med mål om en mer enhetlig praksis vil kreve at vi får mer kunnskap om hva disse forskjellene kan skyldes. Det er nå under etablering et forskningsprosjekt ledet av Jorunn Rugkåsa ved Akershus Universitetssykehus («Hvordan redusere bruk av tvang ovenfor mennesker med alvorlig psykisk lidelse?») hvor to av delprosjektene nettopp skal undersøke denne geografiske variasjonen, og hvordan den kan forklares, sier Stensrud.
Personale lite tilgjengelige
En av kontrollkommisjonenes oppgaver er å føre velferdskontroll. Finner kommisjonen forhold den vil påpeke, tas saken opp med faglig ansvarlig ved institusjonen og eventuelt fylkesmannen, ved alvorligere forhold.
Mange kommisjoner påpeker behov for endringer ved institusjonene. En kommisjon påpekte at praktisering av husordensregler og rutiner i stor grad kunne kamuflere såkalt gråsonetvang. Det ble også anmerket fra flere kommisjoner at pasienter i samtaler ga tilbakemelding om at personale på enkelte poster opplevdes lite tilgjengelige, for eksempel da det gjaldt muligheten til å gå ut med følge og til aktivitetstilbud.
– Dette er et viktig budskap da flere studier av pasienterfaringer med tvang viser at både den uformelle tvangen og den lovhjemlede tvangen (formelle) kan virke frihetsinnskrenkende og til hinder for målet om en behandling basert på størst mulig grad av frivillighet. Når det er sagt kan et husordensreglement sette nødvendige rammer rundt et opphold i institusjon. Det er likevel viktig at reglene gir et «speilbilde» av normale forventninger i samfunnet, og ikke blir strengere enn det som er nødvendig, sier Stensrud.
16 varsler til fylkesmannen
Flere kommisjoner tok opp de fysiske forhold ved institusjonen. Mangelfull lydisolering av skjermingsenhet, innsyn fra gateplan til inntaksområdet, alarmer som vekker alle pasienter, iskalde rom, lite trivelige lokaler, og for lite utgang fordi det ikke finnes tilgjengelige "grønt-områder", var blant punktene som ble nevnt.
Totalt 16 saker ble varslet til fylkesmannen.
Stensrud minner om at det er viktig at fagfeltet reflekterer over problematiseringer rundt mangel på personalressurser og dårlige fysiske forhold som rapporten viser.
– Tilsyn fra Sivilombudsmannen bekrefter at kvaliteten på lokaliteter og bygningsmasse noen steder bør bedres. Bruk av tvang er en sterk inngripen i menneskers hverdag, og det er viktig at rammene når slike virkemiddel brukes er gode nok. Psykisk helsevernloven stiller også egne krav om dette, avslutter Stensrud.