Konkrete og relevante anbefalinger

Statsforvalterne (tidligere fylkesmennene, red.anm.) har vært og er en sentral aktør på fagfeltet psykisk helse og rus. De har mandat for tilsynsføring, og bidrar i tillegg med fagutvikling.

NKROP har intervjuet Bækkevold om hvilke erfaringer Statsforvalteren i Innlandet sitter med, 10 år etter lanseringen av retningslinjen.

Betydning for ansatte som jobber operativt

I møte med tjenestene får statsforvalteren ofte fått spørsmål om hva som er kriteriene for å yte forsvarlige tjenester.

- Vårt svar har alltid vært at de viktigste indikatorene de kan jobbe etter er: A: anbefalingene i ROP-retningslinjen og B: veilederen Sammen om mestring. Ved å jobbe i tråd med disse dokumentene, i tillegg til lovens bestemmelser, vil tjenestene ytes forsvarlig, forteller Arild Bækkevold. 

Bækkevold har jobbet lenge på fagfeltet. Først som ruskonsulent ute i tjenestene, og deretter de siste 15 årene som seniorrådgiver hos statsforvalteren. 

Han er sikker på at anbefalingene i retningslinjen har vært til nytte for ansatte i fagfeltet. 

- Anbefalingene er svært relevante for medarbeidere ute i fagfeltet, spesielt for de som har støvlene på. De handler om hverdagen og hverdagsproduksjonen. Anbefalingene er svært konkrete og fungerer godt som en guide. 

- Jeg blir glad i hjertet hver gang vi har vært ute på besøk hos kommunene og de drar frem en lefse med ROP-retningslinjen hvor det er festet merkelapper gjennom hele blekka. Det er et tegn på at retningslinjen har fått et aktivt liv, sier Bækkevold.

Anbefalinger versus lovkrav

Han ser imidlertid en utfordring med at ROP-retningslinjen kun inneholder anbefalinger.

- Siden det kun er anbefalinger, og ingen lovkrav, havner man fort i en ressursdiskusjon internt i tjenestene. 

- Ansvarsdeling var også en utfordring etter innføringen av ROP-retningslinjen, men det ble heldigvis tydeliggjort i veilederen Sammen om mestring og i de nyere pakkeforløpene, sier Bækkevold. 

Brukerperspektivet kom tydeligere frem

Bækkevold trekker spesielt frem en ting som han opplevde som positivt og nyskapende med ROP-retningslinjen.

- Brukermedvirkning og brukerperspektivet kom mye tydeligere frem. Det har hatt stor betydning for den videre utviklingen av tjenestene. 

- Etableringen av ROP-retningslinjen ga oss også en anledning til at partene på feltet kunne sette seg ned sammen, for å diskutere hvordan utfordringer kunne løses. Det er et godt utgangspunkt for å forme tjenestene, påpeker Bækkevold.

For mange offisielle føringer 

Retningslinjer og offisielle føringer kan imidlertid bli en akilleshæl. Gjennom årenes løp har det kommet til mange veiledere og retningslinjer for fagfeltet.

- I 2010 holdt jeg og en kollega foredrag. I den forbindelse oppsummerte vi alle veiledere og retningslinjer vi kom over. Tallet ble i 310 retningslinjer og føringer!, sier Bækkevold.

- Det er et metningspunkt i tjenestene. Alle gode hensikter skal absorberes der ute, poengterer Bækkevold. 

Han pleier å trekke frem eksempelet med en ruskonsulent i en liten kommune med under 2000 innbyggere. Gitt det lave innbyggertallet er det ikke økonomiske rammer for å ha en hel 100 % stilling som ruskonsulent. Likefullt er det forventet at vedkommende skal holde seg faglig oppdatert på alle gjeldende nasjonale føringer og retningslinjer.  

- Vi skal ha respekt for folka ute i tjenestene. Flere ganger har vi (i statsforvalterembetet red.anm.) løftet problemstillingen rundt mengden føringer som sendes nedover i systemet. På et tidspunkt må man stille spørsmål om hva som skal tas bort, mener Bækkevold.

Nye utfordringer

Endringer i demografi og bosettingsmønstre bringer også med seg nye utfordringer for tjenestene. 

- Hva skjer med tjenestene når alderen i befolkningen øker og man får økt fraflytting? spør Bækkevold retorisk.

Han tror tiden er moden for en revidering, både av ROP-retningslinjen og veilederen Sammen om mestring. 

- Vi må tilpasse tjenestene ut fra hvordan verden ser ut nå. I den sammenheng utfordres forsvarlighetsprinsippet. Kanskje må vi i større grad tilpasse nasjonale føringer for ulike geografier. En for urbane og en for griskskrente strøk, sier Bækkevold.