- Vi så at personer som ble løslatt fra fengsel, toppet uten-fast-bolig-statistikken. Vi tenkte at det måtte være mulig å jobbe bedre rundt denne brukergruppen, sier Katrine Lund. Hun jobber i velferdsforvaltningen i Asker kommune, og er en av tre rådgivere i Asker fengselsteam. Teamet ble startet i 2016-2017, og skal ivareta innbyggere i overgangen mellom soning og løslatelse.
I tillegg til de tre rådgiverne, består fengselsteamet av et rådgivende team, som møtes to til fire ganger i året. Der er boligkonsulent, erfaringskonsulent, representanter fra rus og psykisk helse, Nav og bolighjelpen representert.
Les også: Viktig med integrert oppfølging etter fengselsstraff
Ingen hokus pokus
- Vi har laget en rutine som sier at når folk blir løslatt fra fengsel, skal det meldes til oss. Dette meldes i utgangspunktet til Nav, og så må Nav få samtykke for å kunne melde til oss. I tillegg jobber vi for å holde oss kjent blant fengslene, sier Lund, og legger til at det er en enkel oppskrift, og veldig ukomplisert det de driver med.
- Vi driver ikke med noen annen type oppfølging enn det som allerede finnes. Vi har bare organisert det så det er én dør inn.
Møtes før løslatelse
Hvis teamet får en telefon fra et fengsel, med beskjed om at en person skal løslates om noen uker, kobler teamet seg på, og ber om et møte, digitalt eller fysisk i fengselet. Så vurderer de, sammen med den innsatte, hva personen har behov for fremover.
- Noen ganger er det bare oss i fengselsteamet i møtet, andre ganger inviterer vi med oss andre fagpersoner, som boligkonsulent, ruskonsulent eller kanskje erfaringskonsulent. Sistnevnte er veldig fint når innsatte ikke er sikker på hva de trenger eller om de vil ha noe oppfølging i det hele tatt, sier Lund.
Dersom personen som blir løslatt ikke har familie eller annet nettverk som kan hente dem ved løslatelse, prøver teamet å hente dem. De samarbeider også med den ideelle stiftelsen Wayback.
Varierte oppgaver
I tillegg til å være en koordinator, har rådgiverne i fengselsteamet mange forskjellige arbeidsoppgaver.
- Vi har stått og hengt opp gardiner i en kommunal bolig og hjulpet med å bestille Ikea-møbler. Vi har også hatt oppfølging av mennesker som har sittet inne så lenge, at de ikke vet hvordan de bruker en smarttelefon, sier Lund.
Da Lund ved en anledning spurte noen av de hun hadde hjulpet hvordan de opplevde kontakten med fengselsteam, fikk hun mange positive svar.
- Det var særlig en som fortalte at det var så overraskende og fint å ha noen som jobbet for han. En som lurte på hva han trengte, og som tok han på alvor, sier Lund.
Les også: Fengsel funket for meg
Viktig å bli møtt ved fengselsporten
Johan Lothe er daglig leder i WayBack, en ideell stiftelse som arbeider for innsattes tilbakeføring til samfunnet. Lothe har har tidligere hatt store utfordringer med rus, og har erfaring med hvordan overgangen mellom fengsel og samfunnet er.
- Du kan ha verdens beste soning, men hvis du ikke får god oppfølging etterpå, spiller det liten rolle, sier han.
Han mener det aller viktigste er at noen møter den innsatte ved fengselsporten ved løslatelse, som et bindeledd mellom Kriminalomsorgen og kommunen. Det mener han er det offentliges ansvar.
Bør ikke være alene den første tiden etter soning
- Mange blir løslatt med 168 kroner i lomma, uten å ha venner eller familie de kan kontakte.
Jeg vil oppfordre flere kommuner til å opprette et fengselsteam som møter den løslatte med én gang. I dag finnes det bare et par, tre kommuner som gjør det. De bør ha hatt kontakt med den innsatte på forhånd, og planlagt og forberedt løslatelsen så godt som mulig, sier Lothe.
- Vi vet at det er forhøyet risiko for overdoser med dødelig utfall de første 48 timene etter løslatelse. Det sier noe om sårbarheten i akkurat denne fasen. Det er mange som er fortvilet over å måtte være alene i denne overgangen, sier han videre.
Les mer om Wayback: Hjelper folk ut i arbeid etter soning
Må ha et sted å bo
Lothe mener et sted å bo, er noe av det viktigste etter soning. Han forteller at mange kommuner ikke har bolig klar for dem som kommer ut av fengsel.
- Mange innsatte har ikke mulighet til å gå på visning, fordi kriminalomsorgen ikke legger til rette for permisjon, sier han, og legger til at et sted å bo ikke alltid er nok. Boligen bør også være møblert og hjemmekoselig.
- Jeg har sett eksempler på folk som blir løslatt til verdens beste bolig, men den er helt upersonlig og umøblert. Da er det bedre å overnatte på sofaen til en kompis. Da er det ofte gjort, sier han.
Alle trenger å høre til et sted
Videre, trekker Lothe frem jobb eller meningsfull aktivitet og nettverk som et viktige momenter.
- Det er kjempeviktig å ha et sted å gå til. Det kan være jobb, å være frivillig i en organisasjon eller en annen møteplass. Det viktigste er at det føles som noe meningsfullt, sier han, og legger til at dette er også steder der man kan bygge nettverk.
- Så må man huske på at man kanskje ikke kan velge sine beste venner fra øverste hylle. Kanskje må man skru ned forventningene litt. Det handler heller ikke bare om hva andre kan gjøre for deg, men hva du kan gjøre for andre, sier Lothe.
Johan Lothe skal delta på konferansen SKANROP 2023. Der skal han snakke om ROP-lidelser blant innsatte fra et brukerperspektiv.