Eksempler på godt kommunalt pårørendearbeid ble vist frem på Pårørendekonferansen i Oslo rett før påske. Først ut var lavterskeltilbudet i Sarpsborg.
– De pårørende er gode til å gi, men ikke vant til selv å ta imot hjelp, var spesialsykepleier Ruben Gryttens erfaring.
Han jobber i Sarpsborgs kompetansesenter for rus og psykisk helse. Kommunen har opprettet fire team som yter lavterskeltilbud for pårørende. De arrangerer samlinger og kurs og har egne aktiviteter for familier.
Les også: Støtteapparat trenger også støtte
Barn som pårørende
Barn som pårørende vies ekstra oppmerksomhet via barnedager, hvor barna kan delta i aktiviteter og får rom til å gi uttrykk for følelser som frustrasjon, fortvilelse, sorg, sinne og skam. Teamet søker å gi barna støtte og trygghet til å møte de vanskelige situasjonene med foreldrene og med omgivelsene rundt.
– Vi må ha forskjellige tilbud fordi de pårørende er forskjellige og står i ulike faser av livet. Noen har hatt belastninger over år, andre i kort tid. Det er viktig at tilbudene er tilgjengelige for alle uansett, sa Grytten.
Se ROP-TV: Hvordan snakke med pasienten om barnas situasjon?
Føler seg alene
Grytten understreket de pårørendes behov for å bli møtt med profesjonalitet og kompetanse.
– Mange pårørende føler seg veldig alene. Omgivelsene sier kanskje at ”du kan jo bare gjøre ditt og si datt”, men sammen med andre i samme situasjon blir man møtt med forståelse for at det ikke er så enkelt, sa Grytten.
En stor del av arbeidet er å avklare forventninger og roller hos de pårørende, og ikke minst å få dem til å tilstrebe en normalitet i hverdagen.
Les også: Stor byrde for pårørende
E-læringsprosjekt i Stavanger
– Å være pårørende til en som sliter med rus eller helseproblemer byr på mange og store utfordringer, sa Liv Kleppe, klinisk sosionom og daglig leder ved Pårørendesenteret i Stavanger.
De har på oppdrag fra Helsedirektoratet utarbeidet e-læringsverktøyet Pårørendeprogrammet. Programmet er beregnet på ledere og ansatte i spesialist- og kommunehelsetjenesten og tar for seg lovverket, statlige føringer, oppdatert kunnskap og de pårørendes behov og ønsker i møte med tjenesten.
Se også: Pårørendeprogrammet (ekstern side)
Se ROP-TV: Pårørendeprogrammet
Verktøykassa i Oslo
– Mange jobber godt og mye med pårørende i Oslo, men byen har ikke et systematisk pårørendearbeid, mente Inger Hagen, daglig leder i LPP og Pårørendesenteret i Oslo (PIO-senteret).
PIOs mål er å systematisere kommunens pårørendearbeid. De har gjennomført to samlinger med nøkkelpersonell fra bydelene, fagpersonell og pårørende. Tilbakemeldingen var at alle partene ønsker kurs og en verktøykasse med oversikt over lokale tilbud i Oslo, lover og regler, kartlegging, samtykkeskjema, pårørendekontrakt, familieplan og kriseplan.
– I tillegg ønsker de noe vi har kalt Dialoghjelpen, det vil si en samtaleguide med barn og voksne pårørende hvor målet med samtalen kan variere, sa Hagen.
Verktøykassa skal være klar før sommerferien og vil bli lagt ut på PIO-senterets hjemmeside.
Se ROP-TV: ROP og pårørendeperspektivet