Tidligere forskning har antydet at ADHD-medisiner øker risikoen for suicidal atferd. En ny, omfattende studie fra Sverige viser at det kanskje ikke er tilfellet:
«Vi fant en økt risiko for selvmord og selvmordsforsøk både hos personer med en ADHD-diagnose og hos slektningene deres, noe som antyder at det kan ligge genetiske faktorer til grunn for sammenhengen mellom ADHD og suicidal atferd», skriver forfatterne.
Felles genetiske risikofaktorer
Forskergruppen ved Karolinska Institutet sammenlignet data om 51 707 personer med ADHD fra ulike nasjonale registre. Studien ble nylig publisert i JAMA og er ifølge forfatterne den første i sitt slag til å vise at suicidal atferd og ADHD deler genetiske risikofaktorer.
Forskerne trekker fram at studiedesignet gjorde det mulig å utelukke ADHD-medisiner som årsaken til koblingen mellom ADHD og suicidal atferd: deltakerne ble sammenlignet med seg selv. På den måten kunne forfatterne skille mellom de som sto på ADHD-medisiner og de som ikke gjorde det.
Vil screene foreldre og søsken
Forskerne fant at:
Personer med ADHD hadde økt risiko for både selvmordsforsøk og gjennomførte selvmord, sammenlignet med kontrollgruppen. Dette gjaldt også når forfatterne kontrollerte for samtidige psykiske lidelser.
Om lag 30 prosent av alle ADHD-deltakerne hadde andre psykiske lidelser i tillegg.
En større andel kvinner med ADHD hadde økt risiko for selvmordsforsøk, sammenlignet med menn med ADHD. Forskerne fant ingen forskjell mellom kjønnene når det gjaldt gjennomførte selvmord.
Foreldre og søsken av ADHD-deltakerne hadde også høyere risiko for både selvmordsforsøk og gjennomførte selvmord, sammenlignet med slektninger av kontrollgruppen. Risikoen for suicidal atferd var også statistisk signifikant høyere hos halvsøsken og søskenbarn av ADHD-deltakerne, men lavere sammenlignet med nærere familiemedlemmer.
De svenske forskerne mener ADHD-pasienter og familiene deres bør være en viktig målgruppe for selvmordsforebyggende tiltak:
̶ Studien vår er et viktig skritt i retning av å identifisere genetiske faktorer som ligger under den økte risikoen for suicidal atferd hos personer med ADHD. Funnene våre understreker betydningen av å screene ADHD-pasienter og deres nære familie, konkluderer forfatterne.
Forskerne utelukker likevel ikke at medikamenter og miljø kan bidra til suicidal atferd blant ADHD-pasienter.
Verre i Sverige?
Peter Arnesen, sjefpsykolog og spesialist i nevropsykologi ved Statped, stiller spørsmålstegn ved funnene i studien:
̶ Jeg kjenner ikke tallene for den totale forekomsten av selvmord i Sverige, men rapporten indikerer ikke at forskergruppen har drøftet dette. De ser ut til å ha fokusert på å kartlegge felles genetisk risiko mellom suicidal atferd og ADHD, og konkluderer med at det her synes å være en opphopning, påpeker sjefpsykologen.
̶ Funnene er interessante, men spørsmålet om hva slags relasjon det er mellom fellesfaktorene er fremdeles ikke besvart.
Arnesen understreker at det er all grunn til å ta koblingen mellom ADHD og selvmord på alvor, selv om ikke de eventuelle kausale sammenhengene er kartlagt:
̶ Det er vel en allmenn oppfatning at det å ha ADHD medfører risiko og sårbarhet for suicidal atferd, og at de sosiale og samfunnsmessige effektene antakelig teller tungt. Det å ikke få gjennomført skole, eller det å være ustabil i arbeidsliv, venneforhold og familieliv er tungtveiende årsaker til et dårlig selvbilde og dårlig mestring av livet. En kan veldig godt tenke seg at dette medfører økt risiko for suicidal atferd.
Som svar på spørsmålet om funnene i studien kan overføres til norske forhold, påpeker Arnesen at det historisk har vært en del forskjeller mellom Norge og Sverige når det gjelder behandling av ADHD.
– Sverige har i mange år hatt et annerledes tilbud i omsorgen av ADHD-pasienter. Hvis det er slik at forholdene for pasientgruppen er verre i Sverige enn i Norge, kan en mulig forklaring være knyttet til disse forskjellene og begrensninger i behandlingsmetodene, mener han.
̶ Vi bør vente på flere undersøkelser som studerer de samme forholdene i Norge før vi trekker noen konklusjoner om studien er relevant her i landet, avslutter sjefpsykologen.
Lenket data
Studien var en longitudinell kohortstudie. Forfatterne lenket sammen data om deltakerne fra flere nasjonale registre fra årene 1987 til 2009 ved hjelp av personnumre. Kontrollgruppen ble matchet i forhold til kjønn og fødselsår. Forfatterne brukte en rekke statistiske verktøy i analysen av datamaterialet.
Bruk av data fra nasjonale registre og et familiebasert studiedesign styrker funnene i den svenske studien.
Forfatterne trekker fram bruken av ICD-10 som diagnoseverktøy som en mulig svakhet ved studien. ICD-10-kriteriene for en ADHD-diagnose er strengere enn i DSM-V, noe som kan innebære at studien underestimerer forekomsten av ADHD.
Kilder:
Therese Ljung, PhD, Qi Chen, MSc, Paul Lichtenstein, PhD, Henrik Larsson, PhD: Common Etiological Factors of Attention-Deficit/Hyperactivity Disorder and Suicidal Behavior. A Population-Based Study in Sweden. JAMA Psychiatry. 2014;71(8):958-964. doi:10.1001/jamapsychiatry.2014.363