Knut Boe Kielland, forsker ved Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse, vil forsvare sin doktorgradsavhandling tirsdag 3. november i Oslo. Kiellands avhandling har tittelen: Mortality, morbidity and treatment uptake related to hepatitis C among people who have injected drugs in Norway.
Før disputasen vil Kielland gi sin prøveforelesning over emnet: Should people who inject drugs be restricted to interferon based therapies?
Førsteopponent er professor Graham Foster fra Queen Mary University of London, mens professor John-Arne Røttingen, Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo, er andre opponent.
Mer informasjon om Knut Boe Kiellands disputas (ekstern lenke)
Om forskningsarbeidet
Kimen til Kiellands doktorgradsarbeid ble sådd tidlig på 1990-tallet. Da begynte han å interessere seg for leversykdommene hepatitt A, B og C. Han visste at Folkehelseinstituttet hadde serum fra pasienter som hadde blitt undersøkt for hepatitt B ved Statens klinikk for narkomane på 1970- og 1980-tallet. Fra slutten av 1980-tallet gjorde nye analysemetoder det mulig å undersøke prøvene også for hepatitt C.
I samarbeid med Folkehelseinstituttet startet Kielland og kollegaer et prosjekt for å sammenligne forløpet hos pasienter med og uten hepatitt C. Alle pasienter som var innlagt ved Statens klinikk for narkomane 1970-1984 ble inkludert.
Prisbelønte artikler
For Kielland var de nedfryste serumprøvene starten på en faglig interesse som har vart et halvt yrkesliv, og som nå resulterer i doktorgrad. To av artiklene som inngår i doktorgraden er publisert i det prestisjetunge legetidsskriftet Journal of Hepatology, og Kielland har vunnet en rekke priser, blant annet for artikkelen Liver fibrosis progression at autopsy in injecting drug users infected by hepatitis C: A longitudinal long-term cohort study.
I denne studien har Kielland undersøkt progresjonen i leversykdom hos i alt 102 obduserte sprøytenarkomane ved at lagret levervev ble vurdert på nytt. Dødsfallene skyldes oftest overdose, og de fleste obduksjonene var utført ved Rettsmedisinsk institutt i Oslo. 61 hadde kronisk hepatitt C, mens 41 hadde hatt viruset, men var blitt kvitt infeksjonen. (Om lag to tredeler av pasienter som er smittet av hepatitt C, vil utvikle en kronisk infeksjon. En tredel blir kvitt viruset av seg selv.)
Resultatene viste at rundt en tredel av dem som hadde kronisk hepatitt C, hadde alvorlig leversykdom når de døde mer enn 25 år etter at de hadde fått kronisk hepatitt C. De som hadde hatt hepatitt C, men hvor infeksjonen ikke var kronisk, hadde nesten alle normal lever ved obduksjonen.
Hepatitt C krever liv etter fylte 50 år
I en annen artikkel har Kielland undersøkt dødeligheten blant pasienter med kronisk hepatitt C sammenlignet med pasienter som har hatt viruset, men hvor sykdommen ikke ble kronisk. Kiellands studier viser at frem til pasientene er 45-50 år gamle, er det ingen forskjell i dødelighet blant de to gruppene. Men etter fylte 50 år, dør én av fire med kronisk hepatitt C av leversykdommen.
Les artikkelen: All-cause and liver-related mortality in hepatitis C infected drug users followed for 33 years: a controlled study
– Det er først etter fylte 50 år at vi ser forskjell mellom de to gruppene. Men da krever leversykdommen mange liv blant de som har kronisk hepatitt C, påpeker Kielland.
Les også: Tildelt europeisk forskerpris
Må undersøke leverfunksjon
Han understreker at hepatitt C er en sykdom som utvikler seg sakte. Før fylte 50 år er overdoser og selvmord den vanligste dødsårsaken blant sprøytemisbrukere. Men har en injiserende misbruker med kronisk hepatitt C overlevd til 50 år, er den kliniske implikasjonen av Kiellands arbeid klar:
– Vi må undersøke leveren til personer med kronisk hepatitt C som nærmer seg 50 år. Det er svært viktig at de får behandling før de blir så syke at leveren svikter, understreker Kielland.