NKROP-forsker Knut Boe Kielland forteller at hepatitt C finnes spesielt hos to grupper: De som har tatt stoff med sprøyte og innvandrere som har med seg smitten fra landet de kommer fra.
- Det drives nå et ganske intenst arbeid med å få behandlet alle. Det gjelder både folk som kommer til behandling for rusmisbruk i TSB, og folk som aktivt bruker sprøyter og som følges opp i kommunene, noen steder i lavterskel helseforetak. Toppåret for behandling var 2018. Siden er antallet blitt litt lavere, sannsynligvis fordi det er færre med hepatitt C som ikke er behandlet, sier Kielland.
Nye medisiner
Tidligere ble hepatitt C behandlet i sprøyteform, og medisinen hadde mange bivirkninger. I dag tar man tabletter i 8 til 12 uker, avhengig av hvilken undergruppe man har. Behandlingen har svært lite bivirkninger.
- Behandlingen som gis i dag, er noe helt annet enn behandlingen som ble gitt tidligere. 95 prosent blir i dag helbredet etter en pillekur. De som ikke har effekt, kan få en annen type kur, sier Kielland, og legger til at det kan være en utfordring å finne fram til alle som trenger det.
- Enkelte sprøytebrukere er lite i stand til å ta vare på egen helse og trenger ekstra oppfølging. Og så er det nok en del som husker bivirkningene ved den gamle behandlingen og som kvier seg for å få ny behandling, sier han.
Gir som regel ingen symptomer
Kielland forteller at en del som har hepatitt C, vet ikke selv at de har infeksjonssykdommen. Hepatitt C gir ofte ingen symptomer de første 20-30 årene etter at man er blitt smittet. Derfor skal alle som blir behandlet for rusmisbruk testes for hepatitt C. Man kan behandles selv om man bruker stoff. I fengsel skal man også teste dersom det er mistanke om hepatitt C, og behandle dem som har det.
- 25 prosent av de som blir smittet med hepatitt C, blir spontant friske. Dette skjer i så fall i løpet av de første seks månedene etter smitte. Resten utvikler en kronisk infeksjon. Halvparten av disse igjen, utvikler en alvorlig leversykdom i løpet av livet. Ubehandlet kan hepatitt C gi økende leverskade med skrumplever og leversvikt eller leverkreft, sier forskeren.
- Hvis man begynner å få symptomer fra leveren, har sykdommen kommet langt. Andre symptomer på dette stadiet, er at man er trøtt og slapp og at man kan bli gul i huden, sier han videre.
Blir ikke immun
Selv om man har blitt spontant frisk av hepatitt C, er man likevel ikke immun mot infeksjonssykdommen.
- Etter å ha hatt en hepatitt C-infeksjon, vil man ha antistoffer, men de beskytter ikke mot ny infeksjon. Dermed er man utsatt for smitterisiko igjen. Dette gjelder også de som har fått behandling, sier Kielland.
Dødelighet blant pasientene
Kielland har tidligere undersøkt dødeligheten blant pasienter som har tatt stoff med sprøyte. De som hadde kronisk hepatitt C ble sammenlignet med pasienter som hadde vært smittet, men som har blitt friske av seg selv. Det viste seg at frem til pasientene var 50 år gamle, er det ingen forskjell i dødelighet blant de to gruppene. Da dør de fleste av andre ting, som overdose, selvmord, annen narkotikarelatert død eller andre sykdommer.
- De som døde etter 50-års alder, og som hadde kronisk hepatitt C, hadde ofte leversykdom som dødsårsak. Derfor er det viktig at man kommer seg til behandling så fort som mulig, både av smittehensyn og av hensyn til egen helse, sier Kielland.
Alle i risikosonen bør teste seg
Kielland understreker at alle som kan ha blitt utsatt for smitte, bør ta en test. Selv om man bare har tatt stoff med sprøyte én gang i livet, kan man være smittet. Hvis man venter til man får symptomer på leversvikt, som for eksempel gulsott, er det ofte i seneste laget.
- De siste årene er det så mange som allerede er blitt behandlet, at vi kan håpe at færre vil dø av leversykdom som følge av hepatitt C i årene som kommer, sier han.
Kielland forteller om hvem som rammes av hepatitt C, symptomer og om behandling av sykdommen på ROP-TV