- Komplekse problemer trenger helhetlige tilnærminger. For å støtte personer som har vært omfattende involvert i kriminaliserte handlinger, som også sliter med rusproblematikk, må vi utforske sammenhengen mellom utfordringene. Vi må også tematisere hva den enkelte ser på som et mulig godt liv i fremtiden, sier Aage Aagesen, høgskolelektor ved Institutt for kriminalomsorgsstudier, KRUS.
De første tre pilotene ble igangsatt i 2019, og i dag har 17 fengsler fått opplæring i programmet. Målgruppen er innsatte som har flere fengselsopphold bak seg, og som har et mer omfattende problem.
Behov for et norsk program
Tidligere har mange av programmene vært importert fra utlandet, spesielt fra Canada. Aagesen forteller at det har fungert bra, men at det har vært noen utfordringer. Blant annet med rigide krav til opplæring og opplevelsen av at det ikke var tilstrekkelig tilpasset til den norske målgruppen.
- Vi hadde en sondering med rusmestringsenhetene og snakket med både innsatte og ansatte. Så satte vi ned en arbeidsgruppe. Vi har jobbet både med erfaringsbasert og forskningsbasert kunnskap, sier Aagesen.
Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rus og psykisk lidelse (NKROP) var med i arbeidsgruppen.
Mens tidligere program har blitt oppfattet som for risikofokusert, er Er-Vil-Kan først og fremst fremtidsorientert og fremmer motivasjon og praktisk planlegging mot det livet deltakerne vil ha. Programmet bygger på Good Lives-modellen.
Les også: - Fengsel funket for meg
Kan skreddersys
Målgruppen er ikke homogen, og det er store variasjoner i alder, sosioøkonomisk bakgrunn, behov og ressurser.
Aagesen forteller at en av programmets styrker, er at det ikke er en oppskrift, men et rammeverk på hvordan man kan jobbe for å utforske disse temaene.
- Dette gjør vi gjennom gruppesamtaler og individuell tilpasning for å finne skreddersydde løsninger, sier Aagesen.
Målgruppen er i utgangspunktet menn, men programmet kan justeres så det også passer for kvinner.
Les også: Viktig med integrert oppfølging etter fengselsstraff
Stort behov
- Det er et stor behov for denne type arbeid, slår Aagesen fast.
- Det har blitt tatt veldig godt imot av både ansatte og innsatte. Ansatte forteller at de opplever at dette er til god hjelp for å jobbe i tråd med mandatet. For at rusmestringsenhetene skal bli det de er ment å være, må det settes av ressurser og arbeides med å styrke rammebetingelsene for denne type arbeid, sier Aagesen.
Han legger til at innholdet også kan brukes i andre deler av straffegjennomføringen, eller i andre settinger med lignende målgrupper. Som for eksempel rusbehandling, frivillige organisasjoner, arbeidsmarkedstiltak og behandlingsstøttende tiltak i kommunen.
Håndboken blir etter hvert lagt ut på krus.no.
- Et program som vokser på deg
I Bastøy fengsel, har de brukt Er-Vil-Kan i noen år allerede. Bastøy var med i pilotgruppen, og Anne-Kristine Karlsen, ruskonsulent i Bastøy fengsel, er godt i gang med den femte runden i disse dager.
- Er-Vil-Kan er et program som vokser på deg, og som jeg blir mer og mer glad i. Det rommer så mye i møte med mennesker som er veldig sårbare. Det gir deltakerne en mulighet til å snakke om alvorlige og vanskelige ting i strukturerte former, uten avhør og uten fordømmelse, sier hun.
Programmet går over 22 samlinger, med to møter i uka. Hver samling har en kjøreplan der det først ønskes velkommen. Så er det en liten intro, peiling og en isbrekker, som er en fysisk fellesøvelse for å få kroppen, blodsirkulasjonen og latteren i gang. Videre er det gruppesamtale og individuelle oppgavekort knyttet til dagens tema.
Hvem er du? Hva vil du? Hva kan du?
De første åtte samlingene er i delen Er. Hvem er du? Her er blant annet verdier et tema. I delen Vil, er det en del teori om følelser, hjernen og kommunikasjon.
- Når vi snakker om hjernen, har vi ofte med psykologen vår. Deltakerne syns dette tema er veldig interessant, og de har mange spørsmål, sier Karlsen.
Den siste delen, Kan, er en praktisk del der temaer som nettverk, kosthold, fysisk aktivitet, jobb, utdannelse, økonomi og gjeld er med.
Les også: Kommunalt fengselsteam følger opp etter soning
- Tåka har lettet
En av samlingene er en individuell samtale. Tilbakemeldingene Karlsen får på disse samtalene, er ofte veldig positive.
"Jeg liker at det er en kronologisk plan. Det åpnet tankesettet mitt. Vi reflekterer og filosoferer uten å måtte forsvare oss hele tiden. Vi kan reflektere om vanskelige ting”, sa en.
En annen fortalte at det å høre andres meninger om sitt liv ga samhold. “Jeg er ikke alene. Det er veldig lærerikt. Jeg tenker nytt. Jeg har ikke tenkt så mye på dette før. Det har dratt frem mye anger hos meg. Jeg har tatt et valg om at jeg skal slutte og dette programmet forsterker det.”
“Det er så godt å bli trodd. Det retter meg opp. At det faktisk er folk som tror at jeg er den jeg vil være, og prøver å være”, sa en tredje.
En annen mente programmet åpnet opp stengte dører. “Tåka har lettet. Jeg er mer bevisst på tidligere valg og ser konsekvenser tidlig.”
- Jeg stopper ikke å undre meg over hvor fint dette programmet er, sier Karlsen, og anbefaler på det varmeste flere fengsler å ta det i bruk.
- Deltakerne er så modige på en helt spesiell måte. Det er veldig fint å se, sier hun.