– Mer jobbing, mindre lobbing, sier Helsetilsynets direktør Jan Fredrik Andresen.
Han er spesialist i psykiatri og har blant annet jobbet 12 år i psykiatrien på Diakonhjemmet sykehus.
Milliarder ikke nok
– Vi svikter på utfordringer som er helt grunnleggende i pasientarbeidet. Opptrappingsplanens milliarder har ikke hjulpet mye på dette, sier Andersen.
En DPS-kartlegging for fire år siden viste svikt i vurdering, prioritering, utredning og behandling av pasienter. Søknader ble avslått på feil grunnlag. Utredningsarbeidet var ufullstendig og den faglige ledelsen utydelig. Konklusjonen var at DPS ikke var en lærende organisasjon og at sentrene i for liten grad tok til seg pasienterfaringer.
Lobber framfor jobber
Til tross for at driftsutgiftene i psykisk helsearbeid gjennom Opptrappingsplanen har økt med 20 prosent, opplever ansatte fortsatt ressursmangel og stor pågang av pasienter. Behandlingstiltak gir ikke resultat som forventet, og politikerne får ikke det de mener de har bedt om. Mange pasienter føler at de ikke får rett hjelp.
– Er arbeidsdagen preget av morderiske krav, mens det gis anorektisk støtte til de ansatte? spør Andersen.
Han svarer selv slik:
– Det er en ledelsesoppgave å bruke ressursene man har og ikke fokusere på det man ikke har. Ledere må spørre seg: Er det bedre å lobbe enn å jobbe? Bedre å beskrive elendighet for å få ressurser, framfor å bruke folkene man har på en bedre måte?
Vil ha lærende ansatte
En utfordring er at stadig flere mennesker vil ha og har behov for hjelp. Det presser ressursene.
– Vi må bidra til edruelighet i hva som skal behandles medisinsk. Samtidig må vi spørre oss om behandlingen er kunnskapsbasert. Hva er behandlingseffekten? Vi jobber ofte med kroniske lidelser og noen ganger handler det om å mestre og å leve med sine plager. Er vi en tilstrekkelig lærende organisasjon, har vi hensiktsmessige meldingssystem, har vi en robust meldekultur? Og har vi kompetanse på både fag og kvalitet? spør Andersen.
I framtiden ser han for seg en utvikling preget av:
Mer desentralisering
Økende spesialisering
Bedre tilgjengelighet og forutsigbarhet rundt når tjenesten kommer eller er klar for pasienten
Ambulante tjenester og tilpasning og samordning med sentrale samarbeidspartnere
Vil at DPS leder anNår det gjelder de vel 70 DPS´ene i Norge, ønsker Andersen at disse skal være en motor for å sette andre i stand til bedre å kunne løse sine oppgaver. De skal veilede psykisk helse-arbeidere, sosialtjeneste og leger, flytte kompetanse ut i førstelinje og sikre samspill med fastlegene.
Andersen vil også ha med et folkehelseperspektiv. Hva er viktig for folks psykiske helse? Jo, noe å leve av, for og med og et sted å bo. Og at livsbetingelsene for den oppvoksende slekt er gode.
Andersen tror ikke at løsningen er flere spesialister.
– Spesialister vil alltid være et knapphetsgode. Jeg er ikke sikker på at flere spesialister er svaret innen feltet psykisk helse i framtiden. Økt tverrfaglighet derimot, har jeg tro på.
Etterlyser bredt syn
Selv har han hatt gode erfaringer med å ha med representanter fra Mental Helse i sentrale utvalg. Det gir bredde og mangfold, og et bedre beslutningsgrunnlag.
– Det handler ikke om å vinne diskusjoner hos ansatte eller brukere, men å få et bredere perspektiv, sier Helsetilsyn-sjefen.