- Alle har en psykisk helse, og det er mye rus- og avhengighetsproblematikk i somatikken og omvendt. Det er helt unaturlig at vi har de skillene vi har i dag. Vi må se hele mennesket, sier Vibeke Haukland, driftsleder ved UNN Narvik.
Det nye sykehuset er innflytningsklart høsten 2024. Somatisk poliklinikk skal ligge i første etasje, rus og psykiatri skal ligge samlet i andre etasje, og døgnposter, poliklinikker og somatiske sengeposter i tredje.
- Det har vært vedtatt i hele prosessen at nye Narvik sykehus skal være et sykehus med én dør og én skjerm inn. Det skal være kort vei mellom avdelingene, sier Haukland.
Fire senger for uavklarte tilstander
Tone-Lise Antonsen Forsaa, er enhetsleder døgn ved TSB i Narvik og leder delprosjektet med akutt- og avklaringssenger.
- Det har vært savnet et tilbud om akutt avrusning i nærheten. I dag finnes fire akutte avrusningsplasser ved Russeksjon Tromsø, men det er tre og en halv times kjøring unna. Da blir det ofte til at pasientene blir lagt inn på medisinsk avdeling i Narvik i stedet, men der har de ikke personale til å ivareta pasientene. Psykisk helsevern har akuttilbud ved Distriktspsykiatrisk senter (DPS), men det er per i dag for pasienter med avklarte tilstander. De fire nye sengene blir et tilbud også for uavklarte tilstander, sier Forsaa.
Ny sikkerhetspsykiatri på Ila: Legger til rette for gode utskrivelser
Godt i gang med samhandling
Prosjektet startet i 2020, og Forsaa forteller at de er godt i gang med pilotering. Den tidlige starten gjør at god, tverrfaglig samhandling vil være på plass når sykehuset er innflytningsklart.
- Vi har blitt godt kjent med hverandre og hverandres tjenester. Samhandlingen er godt i gang selv om vi ikke er under samme tak ennå. Målet er god samhandling både internt mellom avdelingene på sykehuset, men også med kommune og fastlege, sier hun.
Felles akuttmottak og legevakt
Det jobbes også med andre delprosjekter, som felles akuttmottak og legevakt. Ved akuttinnleggelse er målet at pasienten skal få en tverrfaglig vurdering innen 24 timer.
- Vi har fått tilbakemelding på at pasientene må vente lenge når de kommer til legevakt eller akuttmottaket. De må svare på de samme spørsmålene om og om igjen. Vi har forskjellige journalsystem som ikke snakker sammen, og alt tar veldig lang tid. Kanskje må vurdering av pasienten gjøres på nytt fordi pasienten har ventet lenge. Vi skal utarbeide rutiner på samhandling med legevakt og akuttmottaket som gjør at vi får gjort en rask avklaring om hvilket tilbud pasienten bør få, sier Forsaa.
Tverrfaglig samhandling og planlegging av veien videre etter akuttinnleggelsen er også viktig. Målet er at pasienten skal få en god overgang til annen oppfølging og/eller legge en plan for oppfølging hjemme.
Vi tar tempen på helsefellesskapene: - Hva har de fått til?
Veien videre etter innleggelse
Mange har vært involvert i delprosjektet, både kommune, rus, psykisk helsevern, helsehus, Pasientsentrert helsetjenesteteam (PSHT), Voksenpsykiatrisk poliklinikk og Distriktspsykiatrisk senter (DPS), med flere.
- Vi har blant annet planmøter der vi avtaler hvem som gjør hva i de forskjellige stegene i delprosjektet, inn i akuttseng, når pasienten er innlagt og veien videre ut av akuttsengene, sier Forsaa.
- Målet er at vi skal kunne drifte akuttilbudet fra vi flytter inn høsten 2024, hvor alle fagområdene tar et helhetlig ansvar for pasientene. Sykehuset skal også være et areal for kompetanseheving der fagmiljøene kan dra nytte av hverandres kompetanse, sier hun videre.