Dette viser en fersk studie. I Norge øker nå forbruket av rusmidler blant innvandrerungdom.
De fleste studier om innvandring og rus kommer fra USA. Forskningen derfra antyder at ikke-vestlige innvandrere tar med seg forekomsten av rusmisbruk fra landet de kommer, som i regelen er lavere enn prevalensen i Nord-Amerika og Vest-Europa.
Forfatterne bak studien Epidemiology of Substance Abuse among Migrants Compared to Native Born Population in Primary Care ønsket å se om funnene fra USA samsvarte med spanske forhold. Innvandring til Spania er relativt nytt, og landet har svært høy forekomst av rusmisbruk.
Størst risiko for unge, ugifte menn
Undersøkelsen, som ble publisert i The American Journal on Addictions i september i år, bekreftet at innvandrere har lavere forbruk av rusmidler, sammenlignet med etniske spanjoler. Alkoholforbruket var tre ganger høyere hos de spanske deltakerne, og bruk av andre rusmidler var fem ganger så høyt.
Det å være ung mann, singel, og ha lav utdannelse, var risikofaktorer for alkohol- og rusmisbruk.
Det mest nevneverdige funnet i studien var at deltakerne i innvandrergruppen som brukte alkohol eller andre rusmidler hadde høyere forekomst av rusavhengighet og samtidig psykisk sykdom, sammenlignet med de etnisk spanske deltakerne.
Ingen nye, norske rapporter
Det fins ingen tilsvarende norske studier av nyere dato. I 2008 ga Rusmiddeletatens kompetansesenter ut rapporten «Innvandrerungdoms bruk av rusmidler».
I rapporten oppsummerte forfatterne Bjørnar Bergengen og Yvonne Larsen mye av den kvalitative og kvantitative forskningen som var gjort på feltet fram til da. Konklusjonen i rapporten var at forbruket av rus blant innvandrerungdom er lavere, sammenlignet med etnisk norsk ungdom – men økende.
Samme bilde i Norge
Fagfolk i Norge mener funnene i den spanske studien stemmer overens med data fra Norge.
Ungdom med innvandrerbakgrunn i Norge ruser seg mindre enn etnisk norsk ungdom, forteller Warsame Ali, forsker og rådgiver ved Nasjonal Kompetanseenhet for Minoritetshelse, NAKMI.
– Det som viser seg å være spesielt for innvandrerungdom generelt, er at de har senere rusdebut enn etnisk norske, at mange debuterer med andre rusmidler enn alkohol, og at det er knyttet mye skam til rusbruken, som dermed holdes godt skjult.
Forskeren viser til at rusproblemer blant innvandrere ofte ikke blir avdekket før i voksen alder.
– Etnisk norsk ungdom blir tidligere og lettere fanget opp av hjelpeapparatet. Rusmisbruk oppdages gjerne senere hos ungdom med innvandrerbakgrunn. Det kan være på grunn av skepsis til hjelpeapparatet, men også fordi hjelpeapparatet ikke regner med at det finnes rusproblemer i denne gruppen.
Ali mener det kan virke som at konsekvensen av rusbruk for personer med innvandrerbakgrunn i Norge er større enn hos den øvrige befolkningen.
– Det er større fallhøyde for disse gruppene. Hjelpeapparatet fanger dem ikke opp, og stigmaet som kan hefte ved rusbruk i enkelte innvandrermiljøer, gjør at mange blir utstøtt. Når det kommer til kombinasjonen rus og psykisk lidelser, er særlig enslige, mindreårige asylsøkere en utsatt gruppe.
Har lite kunnskap
De spanske forfatterne skriver at temaer særlig knyttet til innvandrerkulturer, som ekstrem stigmatisering av rusmisbruk, forsterker sosial marginalisering og hindrer tilgangen til behandling.
– Det ligger nok mer til grunn enn «innvandrerkulturer», mener Ali.
– Vi vet fortsatt veldig lite i Norge om rusbruk blant innvandrere, men vi kan regne med at migrasjon og dens påvirkning på helse spiller en rolle. Hvordan innvandrere har det etter at de har kommet til Norge, er også en viktig faktor. For eksempel er innvandrere uten bosted og jobb særlig utsatt, påpeker NAKMI-forskeren.
Sosiolog og rusforsker Thomas Anton Sandøy oppsøkte innvandrere i Oslos synlige rusmiljø, og skrev SIRUS-rapporten Fremmede i Norge, fremmede på Plata?
– Befolkningsundersøkelser viser at personer med innvandrerbakgrunn bruker mindre rusmidler enn etnisk norske. Samtidig rapporteres det om økende innvandrerandeler i de åpne russcenene. I denne spenningen ligger det et behov for økt kunnskap, sier Sandøy i en kommentar til den spanske studien.
– Befolkningsundersøkelser fanger i liten grad opp de såkalte tunge brukerne i åpne russcener, mens min studie omhandler innvandrere som oppholder seg på slike arenaer i Oslo.
– Flesteparten av de jeg møtte omtalte rusmiddelmisbruket som selvmedisinering av nettopp psykiske problemer, forteller rådgiveren ved SIRUS.
3006 deltakere
1503 innvandrere og 1503 spanskfødte deltok i studien. Deltakerne ble hentet fra primærhelsetjenester i de to regionene Cataluña og Aragon. Bruk av rusmidler og samtidige psykiske lidelser ble målt ved hjelp av skåringsverktøyene M.I.N.I. og Standardized Polyvalent Psychiatric Interview, SPPI. Forfatterne samlet også sosio-demografiske data om deltakerne. Intervjuene ble gjennomført på spansk, engelsk og fransk.
Forfatterne nevner enkelte mulige begrensninger ved studien. For det første er det ikke mulig å avgjøre validiteten av skåringsverktøyene, blant annet fordi det var usikkert om deltakere hvis morsmål ikke var spansk, forsto alle spørsmålene, eller om intervjuerne forsto alle svarene. Videre kan det også være mulighet for upresis rapportering av graden av rusmisbruk eller underrapportering på grunn av frykt for å bli stigmatisert.
En tredje begrensning kan være at intervjuene foregikk i en primærhelsetjeneste-setting. Deltakerne i begge grupper kan ha ønsket å ikke fortelle om rusmisbruk til fastlegen sin. Det kan også være at studien ikke har fanget opp grupper av rusmisbrukere som ikke benytter seg av primærhelsetjenester.
Kilder:
Adil Qureshi, PhD, Javier Garcia Campayo, MD, Francisco Jose Eiroa‐Orosa, PhD, Natalia Sobradiel, PhD, Francisco Collazos, MD, Mercedes Febrel Bordejé, MD, Carlos Roncero, MD, Eva Andrés, PhD, Miguel Casas, MD1. Epidemiology of Substance Abuse among Migrants Compared to Native Born Population in Primary Care. The American Journal on Addictions; XX: 1–6, 2013. DOI: 10.1111/j.1521-0391.2013.12103.x
Bjørnar Bergengen og Yvonne Larsen. Innvandrerungdoms bruk av rusmidler. En kunnskapsoversikt. Rusmiddeletatens kompetansesenter; 2008
Thomas Anton Sandøy. Fremmede i Norge, fremmede på Plata? En kvalitativ studie av innvandrere i Oslos synlige rusmiljø. SIRUS-rapport nr.1/2013.