Norske forskere har sett på tilfriskningsprosessen for mennesker med rusmiddelavhengighet i et sosiologisk perspektiv, der det relasjonelle aspektet ved recovery står sentralt.
Funnene deres er presentert i studien Into the unknown: Treatment as a social arena for drug users’ transition into a non-using life.
Forfatterne ønsket å utforske brukernes subjektive erfaring med
- involvering i behandlingsopplegget
- å forlate behandlingsinstitusjonen
- hverdagslivet i tidlig fase etter behandling
Dybdeintervjuer med rusavhengige
Datamaterialet er hentet fra dybdeintervjuer med 17 menn og kvinner som søkte hjelp for rusavhengighet. Deltakerne var alle over 18 år, hadde mange års aktiv rusavhengighet bak seg og kunne sies å være sosialt marginaliserte. Siden forskerne var interessert i brukernes erfaringer med recovery, var utvalget av deltakerne basert på at de var rusfri eller hadde redusert rusbruken betydelig.
Med unntak av to personer, hadde alle deltakerne vært rusfri i seks måneder eller mer da intervjuene ble gjennomført. Alle var i behandling i en eller annen form, og åtte av deltakerne var også i AA eller NA.
Måtte lære å leve på nytt
I et sammendrag av funnene i studien skriver forfatterne:
For mennesker med mange års omfattende rusmiddelbruk er det å etablere et hverdagsliv som ikke lenger er rusrelatert, som å måtte lære å leve på nytt: «Jeg er helt ny til dette livet», sier en av deltakerne.
Opphold i behandlingsinstitusjoner kan fungere som et relasjonelt bindeledd, men kontrasten mellom tilværelsen i og utenfor institusjonens sosiale setting er stor:
«Det er veldig ubehagelig å møte den virkelige verden. Du har ingenting å bidra med.»
«Du kommer rett ut fra institusjonen og må tilpasse deg livet utenfor. Og så oppdager du at det er ganske ensomt».
Trene på ny tilværelse
Å kunne trene på en rusfri tilværelse er vesentlig i denne overgangen og i den tidkrevende prosessen med å etablere et rusfritt hverdagsliv:
«Jeg føler at identiteten min sakte kommer tilbake. Jo lenger jeg er i jobb, jo lenger jeg henger sammen med de nye vennene mine, desto mer føler jeg at begynner å bli meg selv igjen, jeg blir en person jeg kan like. Dette er ikke noe du kan lære i behandling, dette er noe du lærer etter behandling. (…) Nå går det temmelig greit, men i de første månedene skjønte jeg ingenting».
«Du må forandre absolutt alt», oppsummerer en deltaker.
Forskerne mener behandlingssystemet potensielt kunne utvikle en stødig og vedvarende støtte under disse overgangene fra en tilværelse med rus til en rusfri hverdag.
Recovery er ikke fort gjort
Henning Pettersen, forsker og ansatt ved NKROP, mener studien er spennende fordi den går i dybden på det sosiale aspektet ved recovery. Han er glad for at studien synliggjør behovet for et langvarig perspektiv på rusbehandling:
– Det er sjeldent å kunne kurere en ruslidelse på noen få uker. Det passer ikke inn i organiseringen av helsevesenet, der økonomiske insentiver ikke prioriterer langvarig behandling. Av den grunn blir rusfeltet stemoderlig behandlet, mener Pettersen.
Studien bekrefter at det tar tid å etablere en rusfri identitet i det vanlige livet, påpeker forskeren, som selv har forsket på bedringsprosessen innen rusbehandling.
Pettersen trekker fram som eksempel at deltakerne i studien er relativt unge, med en ruskarriere på 10-12 år:
– Det er ikke gjort på et par uker å endre atferd når mesteparten av livet ditt har vært i rus, noe som kommer godt fram i studien.
Hva er mislykket behandling?
Pettersen er ikke helt på linje med forfatterne av artikkelen når det gjelder såkalt «mislykket» behandling, det vil si tilbakefall etter opphold i rusbehandling:
– Flere personer i studien forteller at de har vært ut og inn av behandling, noe som beskrives som «mislykket». Min erfaring fra forskning er at brukerne selv ser ikke på tilbakefall som mislykket behandling, forteller han.
Mange trenger flere behandlingsopphold for å klare å bli rusfri til slutt. Mange lærer noe for hver gang, og blir sterkere for hvert behandlingsopphold.
– Det er viktig at behandlerne ikke ser på disse brukerne som mislykket, for dette er noe de har hørt hele livet, påpeker Pettersen.
Grunnleggende med nære relasjoner
Forskning har vist at nære relasjoner er svært viktig for recovery, minner Pettersen om.
Han viser til at det er mange rustiltak i Norge som har ettervern, med varierende grad av varighet:
– Det jeg har funnet i mine egne studier, er at det er viktig at brukerne får et personlig forhold til behandleren, og det er gunstig for recovery å bevare dette forholdet etter behandling. Det vil si at den samme personen er der etterpå og er tilgjengelig for pasienten.
Han er klar over at dette blir veldig personavhengig, noe som ikke alltid sammenfaller med gjeldende praksis og retningslinjene i helsevesenet i Norge:
– Det passer ikke inn i systemet at forholdet mellom behandler og bruker blir for personlig. Men når det dreier seg om å holde seg rusfri over tid og bygge opp en ny tilværelse uten rus, er det grunnleggende med personlige forhold, understreker forskeren.
Likemannsarbeid nytter
Likemannsarbeid og erfaringskonsulenter kan være nyttige ressurser i oppfølging og ettervern innen rusbehandlingen.
Ifølge Pettersen er likemannsarbeid utenfor AA og NA foreløpig lite brukt i Norge, men han mener det kan være en nyttig ressurs:
– Det ser ut til at de som knytter seg til selvhjelpsgrupper som AA og NA har nytte av det. Dette likemannsarbeidet har effekt, selv om mange har vanskelig for å svelge det de oppfatter som et religiøst aspekt ved disse gruppene, sier han.
Kime til konflikt
Flere erfaringskonsulenter er kommet inn i tjenester innen rusbehandlingen. Pettersen mener det fins et stort potensial til å forbedre den type jobbing i feltet, selv om det kan oppstå konflikter når flere erfaringskonsulenter kommer inn i tjenestene og «tar over» for ansatte med fem eller seks års utdannelse og lang fartstid i feltet.
– Det er nok mange som reagerer på at en eks-misbruker kan seile inn og ta over jobben deres. Det er en trend at flere og flere eks-brukere kommer inn i tjenestene, så det er vel heller et spørsmål om å skynde seg langsomt, tror forskeren.
Kilder: Inger Eide Robertson, Sverre M. Nesvåg.Into the unknown: Treatment as a social arena for drug users’ transition into a non-using life.