Mannen det refereres til het Jim, og var en av personene som professor Michael Rowe har jobbet med. En relasjon som bidro til at Rowe begynte å tenke annerledes rundt hvordan hjelpeapparatet yter tjenester til personer med sammensatte utfordringer.
Sosial inkludering
Foto: Marte Goplen
Rowe er i dag ansatt som professor ved Yale University.
Han har jobbet med sosial inkludering av mennesker med rus og psykiske lidelser i mange tiår, blant annet som leder for et senter som drev med oppsøkende tjenester. Det var gjennom dette arbeidet han kom i kontakt med Jim.
- Jim var en vanskelig person å nærme seg. Han var genuint skeptisk til hjelpeapparatet, og uttalte at han ikke fortjente hjelp og at ingen hjelp fungerte for han.
- Medarbeiderne mine forsøkte gjentatte ganger å få kontakt med han. Til slutt var det vår erfaringskonsulent, Ron, som klarte å opparbeide relasjonen, forteller Rowe.
Tålmodig oppfølging
Til å begynne med ville ikke Jim ha noen form for oppfølging. Ron ga seg imidlertid ikke og med stor tålmodighet klarte han å etablere en tillitsrelasjon til Jim. Fra å bo under en motorveibru og motsette seg alle tilbud om hjelp, takket Jim etter hvert ja, både til oppfølgingssamtaler med psykiater, hjelp til å søke sosialstønad og til å få sitt eget bosted.
- Så en dag kom Jim å fortalte at han ville flytte ut igjen på gata. Han trivdes ikke med å bo i leiligheten sin. Det ble en tankevekker for meg, forteller Rowe.
Ensomhet og utenforskap
Sett fra hjelpetjenestens side hadde de lyktes med å hjelpe Jim med å få et bedre liv, men for Jim selv var det ikke et godt liv. Det var ensomt og lite meningsfylt.
Denne erfaringen fikk Rowe til å gruble over hva som skal til for å skape en bedre tilværelse for personer som har falt utenfor samfunnet.
- Psykiske helsetjenester skal være en støtte i folks liv, men for mye behandling eller andre tjenester kan gjøre folk avhengige av helsepersonell og andre tjenesteytere i en god del av sitt sosiale liv. Det kan være lite bærekraftig og ønskelig, både for personen som mottar tjenester og for hjelpeapparatet, mener Rowe.
Medborgerskap
Han begynte å jobbe med begrepet Citizenship (oversatt medborgerskap) og operasjonaliserte dette gjennom fem r’er:
- Rettigheter (rights)
- Ansvar (responsibilities)
- Roller (roles)
- Ressurser (resources)
- Relasjoner (relationships)
- Den ene r’en er ikke nok. Det er et samspill mellom de fem r-ene. Alle mennesker har behov for å føle tilhørighet og bety noe for andre. Som hjelpere ønsker vi å gjøre ting for de vi mener trenger hjelp. Noen ganger er det bra, men andre ganger lykkes vi kanskje ikke så godt, sier Rowe.
Veilede
Han trekker frem eksempler som retten til å få ansvar, retten til å bygge relasjoner og forhold. Poenget hans er at hjelpeapparatet i større grad bør være bevisst på hvordan vi kan veilede personer inn i meningsfulle liv hvor de selv sitter med hånden på rattet.
- En stor andel av jobben med medborgerskap handler om å forflytte seg bort fra helsetjenestene og institusjonene, forklarer Rowe.
Bidra som aktive deltakere
Selv har han vært involvert i mange medborgerskap-prosjekter hvor de aktivt har tatt i bruk andre samfunnsaktører og myndiggjort deltakerne i prosjektene.
- I et prosjekt fikk blant annet hjemløse anledning til å holde kurs for aspiranter i politiet. Temaet var hvordan det føles å bli møtt av uniformert politi. Det ble et vellykket prosjekt for alle involverte parter.
At samhandlingen skal ha verdi, både for deltakerne og samfunnet, er viktig i et medborgerperspektiv. Personen som i utgangspunktet trenger hjelp skal ikke passifiseres, men gjøres til en aktiv deltaker i eget liv. På den måten kan individet få oppleve tilhørighet og betydning.
Om Michael Rowe
Rowe er ansatt i en 20 % stilling ved Høgskolen i Innlandet. Her inngår han i forskergruppen «Helsetjenesteforskning: Samhandlingsmodeller og lokalt psykisk helsearbeid for unge og voksne (SAMPSYK), som er et samarbeidsprosjekt mellom Fakultet for sosial- og helsevitenskap ved HINN og Nasjonal kompetansetjeneste ROP (NKROP).
Forskningsgruppen ledes av professor Anne Signe Landheim.
Sjekk også ut: Spørreskjema for å måle opplevd medborgerskap