Forestillingen om at den depressive lidelsen hos pasienter med alkoholproblemer ikke er like alvorlige som hos pasienter uten alkoholproblemer, lever fremdeles både i helsevesenet og i samfunnet forøvrig, mener psykologspesialist Cecilie Skule, leder for Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen ved Diakonhjemmet sykehus.
– Tidligere var det nok flere deprimerte pasienter med alkoholproblemer som fikk høre: «Jaja, du får slutte å drikke i noen uker, så vil du se at depresjonen forsvinner.» Holdningen har bedret seg, men det er fremdeles en utfordring at behandlingsapparatet bagatelliserer belastningen som de psykiske lidelsene utgjør for pasienter med rusproblemer, fremholder Skule.
LES OGSÅ: De skjulte misbrukerne
Kartla symptomprofil
Sammen med kollegaer fra Universitetet i Oslo har Skule sammenlignet totalt 525 pasienter som søkte behandling for depresjon. Rundt 30 prosent av pasientene hadde samtidige alkoholproblemer, de resterende 70 prosent av pasientene hadde depressive symptomer. Alle deltakerne ble kartlagt med BDI-II og Audit.
Forskergruppen fant ingen forskjell i symptomprofil mellom de to pasientgruppene. Det vil si at pasientene hadde samme type depressive symptomer, uavhengig av om de hadde et alkoholproblem eller ikke.
Like symptomer
Funnet vil nok overraske enkelte, tror psykologspesialist Skule.
– Det er ikke unaturlig å tenke seg at depresjonen hos pasienter med alkoholproblem ville være mer kroppslig og tettere knyttet til deres somatiske helse, blant annet fordi de er i en konstant avgiftningsfase, forklarer hun.
Men studien til Skule og hennes forskerkollegaer viser at begge pasientgruppene har de samme depressive symptomene. Det handler om selvforakt, selvanklager, selvmordstanker og negative syn på fremtiden. Faktisk fant forskerne at pasientene med alkoholproblemer hadde høyere skår på BDI II enn pasientene som ikke drakk. Det betyr at pasientene med samtidig depressive plager og alkoholproblemer har høyere symptomtrykk.
LES OGSÅ: Selvmedisinerer seg til alkoholavhengighet
Må behandle samtidig
– Behandlingen vi tilbyr er rett og slett ikke god nok hvis vi ikke behandler den psykiske lidelsen og ruslidelsen samtidig. For en pasient med alkoholproblemer vil det å slutte å drikke være et av livets største og vanskeligste oppgaver. Det krever sterk motivasjon og energi, og det har ikke pasienten hvis han eller hun samtidig er deprimert, påpeker psykologspesialisten.
Pasienten trenger behandling fra personell som har god kompetanse innen både rus og psykisk helse. Derfor har Skule én soleklar anbefaling: «Følg ROP-retningslinjen.»