I 2016 ble Nasjonal kompetansetjeneste ROP tildelt mer enn 10 millioner kroner i forskningsmidler fra Forskningsrådet og Helse Sør-Øst. Midlene skulle finansiere et større forskningsprosjekt, med flere ulike delprosjekter, som ser på sammenhenger mellom alkoholbruk og depresjon, og hvordan dette påvirker immunforsvaret.
Nå er Ingeborg Bolstad ansatt som ny postdok i prosjektgruppen NIDARC (Neuroimmunology of Depression, Alcohol use disorder and Related Conditions.)
Doktorgrad om psykose
Bolstads akademiske bakgrunn er blant annet en mastergrad i molekylær biovitenskap. I sitt mastergradsprosjekt undersøkte hun nerveforbindelser mellom storehjernen og hjernestammen. Bolstad har avlagt doktorgrad innen nevrovitenskap ved Norsk senter for forskning på mentale lidelser (NORMENT).
I doktorgradsarbeidet fokuserte Bolstad på legemidler brukt i behandling av psykose og hvordan disse påvirker hjerneaktivitet og -funksjon. Bruk av funksjonell hjerneavbildning (fMRI) var en sentral metode.
Bolstad kommer til postdok-stillingen fra en stilling i et legemiddelselskap, hvor hun har arbeidet de siste to årene.
Skal følge pasienter over tid
Ved NKROP skal Bolstad gjennomføre en longitudinell studie med pasienter ved behandlingsinstitusjoner på Østlandet. Målet er å innhente data på tre ulike tidspunkt fra 150 pasienter.
– Vi er snart i havn med all planlegging. I tiden fremover skal jeg ut på klinikkene og intervjue pasienter og innhente blodprøver. Siden vi skal gjøre undersøkelsene på tre ulike tidspunkt, sier det seg selv at datainnsamlingen vil ta svært mye tid, sier Bolstad.
Det overordnede målet med prosjektet er å undersøke samtidig alkoholmisbrukslidelse og depresjon, og hvordan dette henger sammen med endringer i immunforsvaret.
Alkohol påvirker immunforsvaret
– Prosjektet er viktig fordi alkoholbruk og depresjon ofte opptrer sammen, og pasientene kan være vanskeligere å behandle, sier Bolstad.
Tidligere forskning har vist at høyt alkoholkonsum gir endringer i immunforsvaret, som kan bidra til utvikling av depresjon.
– Ved å kartlegge disse endringene får vi mer kunnskap om de underliggende mekanismene for alkoholmisbrukslidelse og depresjon, og dette kan på sikt gi grunnlag for bedre behandling, sier den nye postdoktoren.